Der tar han som varslet et kraftig oppgjør med både mediene og en rekke politikere – både i opposisjon og fra eget parti.
– Mitt privatliv ble misbrukt av både egne partifeller og opposisjonen på Stortinget. Bahareh var sjekket ut, likevel brukte opposisjonen henne i håp om å score noen billige politiske poenger. Da inkluderer jeg dem i mitt eget parti som er i opposisjon, skriver Sandberg.
I eget parti går han til angrep Christian Tybring-Gjedde og Mazyar Keshvari, som han anklager for å ha dolket han i ryggen for å fremme egen posisjon i partiet.
I opposisjonen får særlig Ap-leder Jonas Gahr Støre gjennomgå. Han mener Støre ukritisk valgte å kaste seg på den fordømmende bølgen i panikk for å ikke bli statsminister i høst.
– Denne mannen har vært med på henrettelsen av meg og Bahareh. Jonas Gahr Støre har politisk blod på hendene, skriver Sandberg i boken.
Han mener også Une Bastholm fra Miljøpartiet De Grønne og Terje Lien Aasland fra Ap var blant «de verste», og at KrF-leder Knut Arild Hareide kastet bensin på bålet og «fordømte uten å ha peiling».
Per Sandberg gikk av som fiskeriminister og nestleder i Frp 13. august i kjølvannet av at han mot PSTs stående råd hadde tatt med seg tjenestetelefon på en privat ferie til i Iran, og uten å varsle statsministeren på forhånd. Det ble også kjent at han tidligere også hadde tatt med tjenestetelefonen på en reise til Kina. PST har senere konkludert med at Sandbergs telefon trolig er blitt kompromittert under disse reisene.
I boken hevder Sandberg at hans avgang hadde lite med dette å gjøre.
– Det var ikke på grunn av reisen til Iran eller fordi jeg hadde med tjenestetelefonen. De stormene er for lengst over, jeg er en av mange som ikke hadde fulgt disse reglene. Min tid som minister var over på grunn av umenneskelig personlig press.
– En statssekretær og en minister i samme regjering kan ikke ha en opprivende skilsmisse i full offentlighet. Dette sammen med det umenneskelige presset på Bahareh gjorde at jeg valgte å gå av som fiskeriminister, skriver han.
Han anklager samtidig kommunikasjonsavdelingen ved Statsministerens kontor for en feilslått mediestrategi og for å ha gitt han munnkurv.
– En feilslått strategi ved Statsministerens kontor fikk mediene til å gå amok og beskylde Bahareh Letnes for å være en iransk spion som hadde lokket fiskeriministeren i en honningfelle. Jeg skjønte altfor sent at det hadde vært en gal avgjørelse å gi fra seg kontrollen, skriver han.
Han skriver SMK var redd for at det skulle bli sådd tvil om sikkerhet og beredskap siden statsministeren var under press fra kontroll- og konstitusjonskomiteen og derfor ga han munnkurv.
– Denne strategien – at vi forholdt oss tause – forverret situasjonen, ja, den sementerte situasjonen. Bahareh ble stadfestet som spion for det iranske regimet, jeg ble gjort ansvarlig for sikkerhetsbrudd. Et justismord, et politisk drap. Det kunne vært dempet, kanskje unngått, mener Sandberg.
Tidligere Frp-leder og fiskeriminister Per Sandberg sier de vil droppe sitt varslede søksmål mot medier som NRK og TV 2.
Da det stormet som mest rundt paret i høst, langet Sandberg ut mot mediene og varslet flere søksmål. Spesielt var han misfornøyd med dekningen til NRK, TV 2 og Fiskeribladet.
I sin nye bok, skriver paret at de har endret på planene, ifølge Kampanje.
– Bahareh og jeg har varslet at vi ønsker å saksøke medier som gjentatte ganger har skrevet usannheter om oss. Bahareh har blitt utsatt for et justismord, jeg har opplevd et politisk drap. Vi har i dialog med advokater vurdert flere juridiske prosesser, men vi kjenner at nok er nok, det er verken krefter eller energi nok. Vi vet vi har vært utsatt for en prosess som rammes av flere lovparagrafer, og i rettferdighetens navn føles det ikke bra å droppe søksmålene, og kanskje går vi videre med én sak, skriver de to i den nye boken.
Det er Fiskeribladet som fortsatt risikerer søksmål. Tirsdag behandler Pressens Faglige Utvalg en klage fra Sandbergs datter rettet mot Fiskeribladet. Utfallet kan bli avgjørende for et eventuelt søksmål.
– Når avgjørelsen foreligger, får vi se om vi går videre og saksøker Fiskeribladet, selv om det føles vemmelig å bruke mer tid på de menneskene, skriver Letnes og Sandberg.
(©NTB)