Trump har varslet at han vil trekke USA ut av INF-avtalen som forbyr landbaserte mellomdistanseraketter. Dette klarer ikke Dagbladet å forholde seg rasjonelt til.
Begrunnelsen er at Russland ikke har forholdt seg til avtalen, og at USA må holde tritt med den militære trusselen Kina utgjør i Stillehavet. Kina er ikke omfattet av avtalen.
Jens Stoltenberg forsvarer Trumps avgjørelse. «INF-avtalen fungerer ikke når det bare er USA som respekterer den». Han sier at Russland bryter avtalen med utviklingen av det nye rakettsystemet 9M729.
Dagbladet er imidlertid ikke nådig i sin kritikk av Trump. Lederen 22. oktober starter med «Donald Trump river også i stykker nedrustningsavtaler. Det gjør verden farligere».
Morten Strand kaller det «det verste av Trump sine innfall». Trump beskyldes for å utfordre sannhetene i internasjonal politikk om at atomvåpen ikke må spres, og at atomvåpenarsenalene til USA og Russland må rustes ned. Det refereres til nedrustningsavtalene på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-tallet.
INF-avtalen er i fra 1987. En annen viktig avtale var START-avtalen fra 1991 som omhandlet langtrekkende atomvåpen. Den ble etterfulgt av New START-avtalen i 2010, som utløper i 2021. Å forlenge denne avtalen var et av samtaleemnene da Trump og Putin møttes i Helsinki i sommer.
Da var imidlertid ikke Dagbladet så veldig opptatt av atomnedrustning. Dagbladet var faktisk rasende på Trump for at han kom for godt overens med Putin. I lederen 18. juli, «en pøbel som kryper» skrives det at Trump respekterer Putin mer enn sine nærmeste allierte, og at han utgjør en fare for den vestlige verdensorden. Å ha respekt for sin motpart og ha samtaler om atomnedrustning vil altså si å «krype» for Putin. Når Dagbladet ble opptatt av den vestlige verdensorden vites ikke.
Anti-Trump agendaen skal følges, uansett. Det gjør Dagbladet sin Trump-dekning til en vits.