KrF er landets selvoppnevnte moralister. De er de mest ærlige av oss alle, etter deres egen mening.
Deres leder lovet velgerne å støtte en borgerlig regjering. Men, etter egen mening gjaldt det løftet kun i ett år. Det at ikke velgerne ble kjent med det var kun fordi ingen spurte, har Hareide nå sagt.
Han har også sagt til sine medspillere og media at det hemmelige valget han har orkestrert gir håp for at delegater skal kunne påvirkes til å svikte standpunktene de er valgt for å representere. Et svik han som leder av dette moralistpartiet skal søke å initiere.
Hvor moralske er det?
Og orkestreringen er ikke liten. Hemmelig valg har KrF aldri, det er bare denne gangen, og da bare for å kunne få delegater til å svikte dem som har nominert dem. Slik Hareide selv har sviktet velgerne som trodde på hans løfter om at en KRF stemme var en stemme til borgerlig blokk.
Hareide truer med å gå av om han ikke vinner frem. Så fint. Det viser til fulle hvordan makt korrumperer. Hvordan mannen ikke har søkt å utrede et alternativ for partiets skyld, men kun har villet styre seg selv inn i de øvre echelons av makthierarkiet.
Må han mislykkes
Må hans selvforherligelse også revitalisere KrF som et Høyrevennlig parti rotfestet i den kulturarven og de verdiene de Israel-vennlige vestlandsfylkene representere. For da har KrF en verdi, eller misjon om man vil, som korreks og oppfordrer til ettertanke. Mens det SV-AP hybridet Bondevik, Hareide og alt for mange av biskopene nå forfekter er både KrF og kirkens sikre død.