Hadia Tajik går i en kronikk i VG ut mot Sylvi Listhaug hvor hun regelrett sier at FRPs nestleder driver med konspirasjonsteorier.
Tajik sikter til et kapittel i Listhaugs nye bok «Der andre tier», hvor Listhaug beskriver det hun oppfatter som et planlagt angrep fra Arbeiderpartiets side. Tajik mener å bevise at dette kun er vås og baserer dette på at AP ikke var alene om å ville fjerne Sylvi som justisminister.
Hun trekker frem at det var Rødt som la frem mistillitsforslaget, at Trine Skei Grande og Venstre støttet det, samt at det var flere politikere fra Høyre som reagerte på Listhaugs Facebook-melding og fant den utidig.
Med dette mener dermed Tajik at hun har bevist at Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre slett ikke hadde en plan om å bruke 22. juli og Breivik mot FRP og Sylvi Listhaug. Her er et utdrag av Tajiks egne ord fra artikkelen sin:
– Jeg regner med at de selv kan bekrefte at de ikke er en del av Arbeiderpartiets såkalte propagandamaskineri. Mistillitsforslaget som gjorde slutt på Listhaugs tid som justisminister ble fremmet av partiet Rødt. Også Rødt kan nok bekrefte at de ikke koordinerte forslaget sitt med Arbeiderpartiet.
Her føler jeg at Tajik undervurderer intelligensen til den vanlige norske ikke-Arbeiderparti velger. Listhaug haterne vil selvfølgelig hoppe på dette med stor glede og større skyggelapper enn de noen gang har hatt før, men det gjør det ikke mer troverdig av den grunn.
For det første: hvor vanskelig er det å lodde stemningen blant dine kollegaer på Stortinget? Støre måtte jo til overmål vite at Listhaug ikke var populær i hverken KRF, Rødt, SV, SP, MDG eller AP. Alt han trengte å gjøre, var å spille offerrollen etter Listhaugs Facebook utspill, og så bare vente til noen fremmet et mistillitsforslag mot Listhaug.
For det andre – Støre sa faktisk dette til DN i romjulen 2017:
– Jeg gikk med en vond følelse, for jeg er helt sikker på at hvis det hadde vært en annen type attentat der gjerningsmannen var muslim og hadde vært aktiv i en menighet, ville det kommet krav om at den menigheten måtte bli endevendt. Det ble ikke gjort med Frp etter 22. juli. Etter 22. juli var det viktig for samfunnet å si at hele demokratiet ble rammet, et angrep på oss alle. Men kanskje var det feil å si at 22. juli rammet oss alle. Det tilslører hvor hatet mot oss stammer fra, sa Støre.
Dette er et svært sterkt utspill for å si det mildt. Her er det ikke noe sedvanlig tåkeprat fra Støres side, men en direkte kobling mellom drapene Breivik begikk – FRP og deres velgere.
Hvis man skal snakke om konspirasjonsteorier, så er vel dette en av de bedre kandidatene – kanskje noen sinne.
Tajik legger også vekt på Listhaugs beklagelse i Stortinget og deretter at hun angret på det i ettertid:
– Beklagelsen, som hun fra Stortingets talerstol hevdet at var «fra dypet av mitt hjerte» og sa var «en uforbeholden unnskyldning», tar hun nå avstand fra. Det dokumenterer at det var riktig av flertallet av partiene på Stortinget å uttrykke mistillit til Listhaug. Med boka bekrefter hun at det ikke går an å stole på henne. Det forteller hun oss nå svart på hvitt.
Kanskje det Tajik, eller kanskje følte hun seg presset til å be om unnskyldning i Stortinget fordi hun ikke ønsket å skape en regjeringskrise eller unødig press på sine regjeringskollegaer? Men kanskje det er noe som er ukjent for Tajik? Det holder jo bare å nevne Trond Giske, så ser man hvor lojal og troverdig Tajik er ovenfor sine egne kollegaer.
Til slutt i VG leser vi at Tajik skriver:
– Dermed får vi et Frp som karakteriserer politiske motstandere som noen som «sleiker imamer oppetter ryggen», bare fordi de ikke er enig med henne.
Nei, Tajik, det er ikke fordi de ikke er enige med henne, men fordi det er akkurat det de gjør. Det heter å kalle en spade for en spade. Det er noe helt annet enn hva du oppfatter dette utrykket som. Derimot ser vi hvilket Arbeiderparti vi får, når det har en nestleder som kaller en dame som kun påpeker at «hvis du ønsker flere barn i Norge Tajik, så lag noen selv», for en som «burde ta pillene sine» før hun uttaler seg.