Har du noen gang bladd gjennom et kommentarfelt har du støtt på typen – en trædal-skikkelse som mener å holde fasiten for hva som er sant og godt, men likevel ikke evner å forsvare synspunktene sine med annet enn rabiat utskjelling.
Jeg drister påstanden at nær sagt samtlige av disse er ideologisk hjemmehørende langt til venstre, og at underkjennelse av fakta og fornuft ikke er tilfeldig.
Hadde sosialister vært lydhøre for logikk eller empiri ville de tross alt ikke vært sosialister, dét hadde Mises sitt bevis mot planøkonomi (the economic calculation problem) eller erfaringer fra Venezuela sørget for.
Når venstreradikale likevel har klart å tilegne seg makt, kan altså metoden ikke være forankret i virkeligheten.
Ingen har destillert denne metoden mer enn Saul Alinsky, som har kokt radikales maktovertakelse ned til en punktliste.
Essensen er at makt er målet og alle midler er tillatt. Argumenter og meninger er vikarierende og benyttes kun så lenge de har verdi.
Konservative har prinsipper de holder fast ved, og disse kan brukes mot dem.
Så hvis fornuft ikke biter på venstreradikale, hva kan man da gjøre?
Svaret kom fra nerdene på 4chan; Bruk venstresidens svakhet mot dem selv.
Deres hellige ku er politisk korrekthet, og i dét ligger også potensialet for deres undergang.
Selv om både meningene og argumentene deres er flyktige og substansløse kan du alltid stole på at venstreradikale vil bruke enhver anledning til å plassere seg selv på toppen av sitt eget moralske hierarki.
Denne påtatte prektigheten vedlikeholdes ved å avfeie all kritikk som krenking, og dermed gjør venstresiden humor til et tabu.
Effektivt gir de høyresiden herredømme over hele dette virkemiddelet, som ikke bør kimses av.
Humor lyger aldri. Man kan ikke kvotere frem latter. Derfor er det en iboende sannhet i uttrykket «The left can’t MEME».
Når nerdene som fikk SJW til å stemple seg selv som rasister gjennom «It’s ok to be white»-kampanjen nå lager MEMEs mot demokratene før midterms, bør disse bildene friste enhver til høyre for venstre til analyse.
Nå rister du sikkert på hodet til 8 på richters. Selv den mest ihuga rosa-vaginalue-demokrat må jo skjønne at dette er lureri for å sikre færre stemmer for demokratene? Det er jo eneste rasjonelle måte å forstå bildet på!
Men med en venstreside som opphøyer det irrasjonelle til en dyd er ikke dét relevant.
Her presenteres nemlig den feministiske mannen, som er målgruppen, med et dilemma:
Én stemme mer til demokratene eller muligheten til å klatre til topps i feministstigen med en symbolsk gestus som helt sikkert imponerer noen single feministkvinner.
I prosessen å få demokrater til å dumme seg selv ut for deres forlystelse, har 4chan-trollene her formulert en oppskrift for å bryte ned den radikale venstresiden:
1) Nør opp under deres polariserende identitetspolitikk
2) Tøy dem til de retoriske yttergrensene slik at de fremstår latterlige og irrelevante for partiets moderate hoveddel og potensielle velgere
3) Hold dem okkupert med interne purity spirals i stedet for utadrettet virksomhet
På denne måten kan man egge opp et konglomerat av hypermoralister med uforenelige interesser til å kannibalisere seg selv.
Dette kan implementeres både horisontalt og vertikalt.
Et eksempel på horisontal fragmentering vil være å holde interessene til to av deres kjæleidentiteter opp mot hverandre.
Feminister mener gjerne at kjønn er en sosial konstruksjon. Samtidig støtter de progressive idéen om at transpersoner har kvinnehjerner født i en mannskropp.
Disse forklaringsmodellene kan ikke eksistere i samme rom, og gir et utmerket utgangspunkt for splittelse.
Å utløse slike spenninger er neppe vanskeligere enn å endre juridisk kjønn til kvinne, for så å anmelde for diskriminering når søknaden din til kvotert styrelederstilling blir avvist. Jeg kan også se for meg at Ottar-medlemskap og boksekamper mot juridiske kvinner fort vil så tvil hos progressive om hvorvidt kjønn virkelig er en sosial konstruksjon.
Skal man angripe partiene direkte kunne man alltids egget MDG til å foreslå CO2-målende ansiktsmasker for pusteavgift eller ettbarnspolitikk, men etter å ha lest Emil Alnæs fra Oslo MDG engasjere seg i bompengedebatten med fabuleringer om at alle med bil fantaserer om å kjøre noen i hjel fremstår trolling mest som dribling foran åpent mål.
Støre er derimot mest kjent for å ikke ha noen tydelige meninger, og representerer et parti som umiddelbart ikke fremstår som like villig til å trolle seg selv ut av historiebøkene.
Like fullt viste metoo oss at også landets kjedeligste parti huser interne spenninger som kan koste dem halve oppslutningen på få uker.
Vertikal fragmentering kan gjøres ved å bryte opp identiteter i stadig mindre subsett, til nisjen er så smal at ingen lenger kan identifisere med politikken.
Hvem er mer diskriminert mot i Norge enn en kvinne feks? Jo, en innvandrerkvinne. Men hva med funksjonshemmede innvandrerkvinner, har ikke de det verre?
Og slik kan man fortsette i det uendelige, langt forbi synssvekkede alenemorsinnvandrerkvinner med bompengeangst som identifiserer som menn.
Dette kan fremstå søkt og urealistisk når det formuleres så skarpt, helt til man blir klar over at et svensk ungdomsparti i ramme alvor kjemper for nekrofiles rettigheter.
Trump viste at sosiale medier kan vippe valg.
Vi er inne i MEME’ets tidsalder, og hvem vet, kanskje neste valg vinnes med en god vits?