Velger på vei inn i valglokalet i byen Charlotte i delstaten North Carolina. Valget til Kongressen holdes hvert annet år. Det valget som kommer mellom presidentvalgene kalles mellomvalget, eller midterm election. (AP Photo/Chuck Burton)

Fra midnatt natt til onsdag tikker de tidligste resultatene inn fra mellomvalget i USA. Da stenger de første valglokalene på østkysten.

Dessuten er det i løpet av valgdagen tirsdag 6. november ventet en stor mengde valgdagsmålinger. Noen av valglokalene som stenger tidligst ligger i delstatene Indiana og Kentucky. Det er knyttet stor spenning til hvordan det går nettopp her.

-I sjette valgdistrikt i Kentucky ligger kandidatene til Representantenes hus nærmest helt likt. Dette er et av vippevalgene som kan gi en del tidlige signaler. I tillegg har vi senatsvalget i Indiana som er et av de mest interessante og jevne akkurat nå, sier kommentator Henrik Heldahl i AmerikanskPolitikk.no

Stor kløft

Valget til Kongressen holdes hver annet år. Valget som kommer mellom presidentvalgene kalles mellomvalget, eller midterm election.

Kongressen er den lovgivende forsamlingen og er delt i to kamre, Senatet og Representantenes hus. I dag har republikanerne flertall begge steder.

Det stormer enda mer enn normalt i amerikansk politikk, og Donald Trumps inntreden har bidratt til at temperaturen holdes oppe.

Professor emeritus Ole O. Moen mener den dype kløften mellom republikanerne og demokratene nå er stadig tydeligere. Mens det før skjedde samarbeid på tvers av partilinjene, eksisterer dette nesten ikke mer.

Trump styrer

– Presidenten legger alltid føringer for et valg og for å styre diskursen i forskjellige retninger. Da vil det bli et valg på om folk liker eller misliker det som er skjedd de to siste årene. Tilsvarende kan man tenke seg en tilsvarende situasjon om Hillary Clinton var blitt valgt for to år siden og republikanerne var på vei til å gjøre et brakvalg nå, sier Heldahl.

Demokratene ser ut til å ligge godt an til å ta flertallet i Representantenes hus og dermed også flertallet når det skal stemmes over lovforslagene fra presidenten. Ifølge analysene fra fivethirtyeight.com er det over 80 prosent sjanse for et demokratisk flertall. Tilsvarende viser målingene som RealClear Politics har samlet inn, at flertallet vipper i demokratenes retning.

Heldahl mener det er tegn til desperasjon blant republikanerne. Trumps tirader på Twitter der han går gjennom hele menyen av valgtemaer og angriper demokratene, tyder på dette.

Begeistring i Texas

I Senatet er det imidlertid republikanerne som leder. Her har partiet ifølge analyser over 80 prosent sjanse for å sikre seg flertallet. Mulighetene er store for at republikanerne får to flere plasser enn i dag og at fordelingen blir 53 mot 47.

Det er for øyeblikket mest jevnt i de seks delstatene Arizona, Nevada, Florida, Indiana, Missouri og Montana, ifølge RealClear Politics.

Det er særlig i Arizona og Nevada at demokratene ligger godt an. Samtidig har det gått raskt nedover for demokraten Heidi Heitkamp i North Dakota. Hun vant med en knapp margin ved forrige valg, men i år ligger hun an til å tape gjenvalget.

Valgkampen i Texas har også fått en del oppmerksomhet.

– Den demokratiske utfordreren Beto O’Rourke vekker stor begeistring blant velgerne i den konservative delstaten. Det tyder på at han er en kommende stjerne, sier kommentator Jan Arild Snoen i det borgerlige tidsskriftet Minerva.

Alle målinger tyder likevel på at texanerne ender opp med republikaneren Ted Cruz som senator.

Fakta om mellomvalget i USA

*Mellomvalget, midterm election, holdes hvert fjerde år mellom presidentvalgene.

*I år er valgdagen tirsdag 6. november.

*Det skal velges representanter til Kongressen, som er nasjonalforsamlingen i USA, og guvernører til delstatene. I tillegg er det en rekke lokale stillinger som skal fylles.

*Kongressen består av to kamre, Representantenes hus og Senatet. Det er Kongressen som vedtar lover.

*Alle 435 medlemmene av Representantenes hus velges ved hvert valg, og en tredel av de 100 representantene til Senatet. I november velges 33 representanter pluss 2 erstatningsrepresentanter som er gått av før tiden.

*I dag er 51 av senatorene republikanere, mens 49 er demokrater eller uavhengige. Av 35 senatorer som er på valg, er 24 demokrater, ni republikanere og to uavhengige. De ligger politisk nærmest Demokratene. Et flertall av plassene som er i spill, er demokratiske.

*Også i Representantenes hus har republikanerne flertall, med 235 plasser mot 193 for demokratene (sju plasser er for øyeblikket ubesatt).

(©NTB)

[email protected]