Velgerne i det franske stillehavsterritoriet Ny-Caledonia sier ja til å fortsatt være del av Frankrike. President Emmanuel Macron uttrykker stolthet.
– Velgerne har foretatt et selvstendig og informert valg om forholdet mellom Ny-Caledonia og Frankrike. Flertallet har i dag bestemt at Ny-Caledonia skal forbli fransk, sa Macron i en tale til nasjonen søndag ettermiddag da resultatet var klart.
Macron hyllet gjennomføringen av folkeavstemningen og kalte den fredelig. Imidlertid ble det meldt om tilfeller av steinkasting mot biler, og biler som ble satt i brann, i øygruppens hovedstad Nouméa.
Folkeavstemningen ble gjennomført på mandat fra en avtale mellom franskvennlige beboere i Ny-Caledonia og uavhengighetsforkjempere i 1998 og som var en oppfølging av fredsavtalen fra 1988.
Folkeavstemningen var også en styrketest for båndet mellom Frankrike og stillehavsterritoriet, som ligger øst for Australia og har rundt 270.000 innbyggere.
– Først må jeg få gi uttrykk for min storartede stolthet ved at vi sammen har tatt dette historiske skrittet, sa Macron i sin tale søndag ettermiddag.
– Dernest vil jeg gi uttrykk for min stolthet som statsoverhode for landet som flertallet av kaledonierne har valgt, nemlig Frankrike. Dette er et symbol på tillit til den franske republikken, dens framtid og dens verdier, sa Macron.
Folkeavstemningen er resultatet av en lang og til dels blodig uavhengighetskamp, som har pågått i nærmere 30 år.
Minst 80 mennesker ble drept i en fireårig borgerkrig kalt «hendelsene», som nådde sitt klimaks i 1988 da minst 19 personer fra den melanesiske kanak-urbefolkningen ble drept etter å ha tatt franske politifolk som gisler.
Volden, som endte med en fredsavtale senere i 1988, representerte et «enormt sjokk» og et «sentralt øyeblikk» for Frankrike, ifølge den franske historikeren Isabelle Merle.
– Dette er første gang man har forsøkt seg på en fredelig og gjennomtenkt avkoloniseringsprosess, sier hun.
Macron besøkte territoriet i mai i år. Da erkjente han at befolkningen i Ny-Caledonia i mange år hadde måttet kjenne på «koloniseringens smerte», samtidig som han hedret dem som var involvert i fredsprosessen.
Han ga også den kaledonske regjeringen et dokument der det het at øyriket ble Frankrikes eiendom i 1853, en gest som skulle symbolisere det siste kapittelet i koloniseringstiden.
– Vi er ikke lengre i en tid for eiendom, men en tid for valg, sa Macron.
Urbefolkningen led i årevis under streng segregeringspolitikk, og etterkommere av europeiske bosettere. Under fransk kolonistyre ble kanakene tvunget til å bo på avsidesliggende reservater, betale spesifikke skatter og gjøre obligatorisk arbeid til veldig lav lønn. De måtte også overholde portforbud, og fikk ikke gå inn på enkelte områder som var forbeholdt europeiske bosettere.
Frankrike tok også kontroll over store naturressurser, som nikkelgruvene på øya Thio, og for mange kanaker handlet søndagens folkeavstemning om å ta disse tilbake.
Selv om de statseide franske gruvebedriftene sier at mesteparten av inntektene deres blir værende i Ny-Caledonia, mener mange i lokalbefolkningen at de ser lite til denne rikdommen.
På Thio er arbeidsledigheten 30 prosent, og 97 prosent av innbyggerne har ikke fullført videregående.
(©NTB)