Medlem av Nobelkomiteen Inger-Marie Ytterhorn på vei inn til møte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Inger-Marie Ytterhorn, som i årevis har hatt ulike tillitsverv for Norge, har de siste dagene blitt overdynget med avskyerklæringer, brunbeising og nazibeskyldninger i nær sagt alle medier. Hennes lille FB-melding har vakt avsky i det samlede kommentariatet, i kulturlivet og på venstresiden.

Og hva kan man forvente? Det må jo være avskyelig rasisme å mene at bare hvite kan lede en 17. mai-feiring i Norge? Dette må jo være klassisk rasisme mot mørkhudede, slik mange aviser har slått fast.

Men ved nærmere ettertanke så nevnte vel ikke Ytterhorn hudfarge med et eneste ord? Ojda! Så dette med rasisme overfor mørkhudede det er rett og slett diktet opp i mediene og er en ren løgn? Ja, så sannelig. Og dette er bare den første løgnen.

Ytterhorn har nemlig presisert sin uttalelse og det synes veldig klart at hun mener at det å være etnisk norsk er en kvalifikasjon som gjør en bedre egnet til å lede feiringen av Norges nasjonaldag. Hun har også presisert at hun ikke mener dette rasistisk. Ha, ha, mener det ikke rasistisk, har du hør noe så dumt? Selvsagt er det rasistisk å mene at norsk etnisitet kan være en nødvendig kvalifikasjon i noen som helst sammenheng. Eller?

Har noen i det hele tatt brydd seg om å forsøke å finne ut hva Ytterhorn egentlig mener, når hennes utsagn ikke har med hudfarge å gjøre, ikke er ment rasistisk, men har med etnisitet å gjøre? Jeg har ikke inntrykk av det. Før man overhode har gjort forsøk på å finne ut hva Ytterhorn faktisk mente, har man erklært utsagnet som en avskyelig, rasistisk og nærmest nazistisk ytring. Og ikke nok med at Ytterhorn er en rasistisk nazist, det er hele FrP også. Selv om både Listhaug og Jensen har tatt avstand fra uttalelsene, så gjelds ikke det likevel i flere skribenters og politikeres øyne. Rasisme er likevel noe hele FrP står for. Det er ikke bare Ytterhorn som person som er nazi – det er hele FrP!

Men tilbake til hva Ytterhorn faktisk har ytret og hva hun kan ha ment. Hun mener altså at etnisk norsk opprinnelse er en kvalifikasjon som gjør folk bedre egnet til å lede norsk feiring av vår nasjonaldag. Om vi tar henne på ordet, at dette ikke er ment nedsettende, diskriminerende eller rasistisk, så står vi altså igjen med å forsøke å forstå hva slags kvalifikasjoner norsk etnisitet kan gi, som ikke en utlending kan ha opparbeidet seg.

Vel, kan det i den sammenhengen være nyttig å se på andre områder i samfunnet, om det å være norsk etnisitet gir oss noen kvalifikasjoner som ikke innvandrere har? Joda, vi kan jo stemme ved valg! Vi trenger ikke å dokumentere våre norskkunnskaper. Vi har gjennom vår etniske tilhørighet og skolegang i Norge fått en språklig kompetanse og en opplæring i norske samfunnsforhold og innsikt i norske normer og regler som ingen innvandrer uten videre har. Er dette rasisme?

Nei, selvsagt ikke. Noen ganger har vi visse kvalifikasjoner og kompetanse som vi utelukkende har fordi vi er etnisk norske. For en innvandrer vil det ta årevis å oppnå samme kompetanse. Og de må svært ofte dokumentere at de har oppnådd denne kompetansen for å kunne stemme, jobbe og delta fullt ut i norsk samfunnsliv. Rasisme? Diskriminering? Nei, jeg tror ikke det. Vi må kunne slå fast at etnisk opprinnelse i seg selv gir visse kvalifikasjoner.

Men hva med innvandrere som har vært her i mange år, eller endog er født og oppvokst her? Joda, nye innvandrere vil etter hvert tilegne seg kompetanse nesten på nivå med en etnisk norsk. Men jeg sier nesten. At innvandreren skal kjenne de mere sublime sidene ved norske normer og samværsformer, selv om han/hun har bodd i Norge et visst antall år, tviler jeg på. Mange innvandrere omgås nesten bare sine egne, og mingler ikke særlig mye med nordmenn. Deres kompetanse vil først og fremst være knyttet til egen kultur, og de vil ofte ikke føle seg som norske eller kjenner norsk kultur til bunns som en rotekte nordmann.

Men hva så med barna til innvandrere? De må da kunne sies å være helnorske? Vel, ikke uten videre. Det kommer helt an på hvor godt integrerte de er, i hvor stor grad de får være sammen med norske jevnaldrende og i hvor stor grad foreldrene påtvinger dem sin egen kultur på bekostning av den norske. Og her tror jeg kanskje vi er på sporet av det Ytterhorn har ment. I hennes øyne er det å være rotekte norsk en kvalifikasjon som gir deg en innsikt som gjør det bedre egnet til å lede feiringen av vår nasjonaldag. Det er altså selve kvalifikasjonen hun mener en innvandrer mangler, ikke fordi de er brune, ikke fordi de er mindreverdige eller dumme, ikke fordi Ytterhorn ikke liker dem eller endog hater dem, men fordi Ytterhorn mener de mangler den rette forståelsen av norsk nasjonalfølelse.

Dette kan man så være enten enig eller uenig med Ytterhorn i. Selv er jeg uenig. Jeg synes det må være tilstrekkelig at en person snakker flytende norsk, føler seg som norsk og elsker Norge. Det er etter min mening gode nok kvalifikasjoner for å lede 17. mai feiringen. Men jeg synes den ensidige rasisme- og nazihetsen mot Ytterhorn er motbydelig. Det er norsk mediemobb på sitt aller verste. Men enkle mennesker har enkle tanker.

At Ytterhorn kan uttale seg som hun gjør uten å være hverken rasist eller nazist, det makter simpelthen ikke den ensrettede norske pressen, som marsjerer i takt, å forstå. Det ligger rett og slett langt over deres fatteevne! Ingen bryr seg overhode om å fundere på hva Ytterhorn faktisk har ment, og ondskapen man ser når mediene tråkker dette snart 80 år gamle mennesket ned i gjørma, er vond å se på. Pressen kan være forferdelig ondskapsfull når den marsjerer over enkeltmenneske i samlet flokk med militærstøvlene på – med jernhæler!