Vi som er født i muslimske miljøer, vet at jødehatet lever i beste velgående. Vi vet også at konspirasjonsteorier om at jøder styrer verden, manipulerer politikere og har verdensmakt også lever i beste velgående. Det vi derimot ikke vet nok om, er den grusomme skjebnen jøder ble møtt med i tiden før og etter andre verdenskrig.
Krystallnatten var en unaturlig ting å lære om for meg, fordi den indoktrineringen moskeene og miljøene ga oss ikke tillot en annerledes tenkende væremåte. Vi ble fortalt hvordan vi skulle tenke, og nåde deg om du tenkte utenfor boksen.
Om jeg som ungdom, eller hvilken som helst annen muslimsk ungdom hadde vist nysgjerrighet for jødenes liv, hadde vi blitt møtt med sanksjoner og ytterligere hjernevask. Det er derfor mye enklere å ta innover seg hatet og mistenkeliggjøringen mange jøder blir møtt med. Jeg med mange andre lever med skammen i dag, og vi vet at vi burde protestert langt tidligere.
I moskeene lærte vi at jøder var ondskapsfulle mennesker som vi burde være redde for. De var hatet av det muslimske Ummah, og spesielt koranen. De var skitne, og faktisk så er en av tre styggeste somaliske ordene nettopp yahud. Som betyr jøde. De to andre er Gaal som betyr vantro, og Eey som betyr hund. Jødene blir sammenlignet med noe skittent, vulgært og stygt. Hvordan kan et muslimsk barn få et diplomatisk forhold til noe de anser som skittent og farlig? Det er en umulig mentalitet å skifte til.
Om moskeene hadde vært redelige nok til å lære sine disipler om hendelser som krystallnatten, hadde vi kommet et stykke. Antisemittismen i muslimske miljøer hadde blitt erstattet med toleranse. I hvert fall hos de unge.
Krystallnatten skjedde natten mellom 9 og 10 november i 1938. Dette skjedde i Tyskland, da nazistene mobiliserte masseødeleggelse av jødisk-eide forretninger og eiendom, og voldshandlinger mot det jødiske folket. Navnet gjenspeiler de mange glasskårene som ble knust den natten.
Jødehatet gjentar seg i Europa, og antisemittismen muslimer står for, er ofte ikke satt nok fokus på. I Sverige flykter de for sitt liv, og rømmer landet. Over 80 prosent av befolkningen i Irak og over 90 prosent av befolkningen i Midtøsten har negative holdninger til jøder. Dette stemmer med inntrykket jeg har av moskeene og det hatet vi selv lærte fra imamene.
Jøder utgjør mindre enn én prosent av Frankrikes befolkning, likevel er 40 prosent av rasistisk motivert vold i landet er rettet mot dem. Den muslimske befolkningen er ti ganger i flertall, men langt flere jøder opplever vold enn det muslimene opplever. Jødene blir systematisk jaget og drept, men også tvunget ut av de fleste europeiske land. De frykter for sine liv, og Israel som de aller fleste muslimske land vil utrydde, er den eneste trygge staten for dem. Og når vi trodde at nye tider var synonymt med nye ambisjoner mot antisemittisme i Frankrike, ble det også avslørt at jødehatet har økt med 69 prosent så langt i år. Krystallnatten er en smertefull påminnelse av hva som har skjedd, men den vil forbli viktig å minnes så lenge vi har antisemittisme som ikke bare fins, men øker i betydelig fart.
Det er ikke bare Europa som sliter med økning av jødehat, men også i USA har det blomstret en skremmende utvikling i antisemittisme. Å bli skutt fordi du tilhører en type religion eller etnisitet, må være en skummel og umenneskelig påminnelse om hva som skjedde krystallnatten og andre verdenskrig. Men også en påminnelse om at verdenssamfunnet ikke har lykkes med å jobbe mot holdninger som setter det jødiske samfunnet i fare. Holdningsendringene må skje i de lukkede miljøene, og spesielt i moskeene. Men det må også skje blant politikere og maktpersoner. Vi har en minoritet som stadig blir forsøkt utryddet. Det bør fortelle oss at vi er langt fra der vi bør være, og at historien gjentar seg hvis vi ikke lærer fra den.