Myanmars leder og tidligere vinner av Nobels fredspris, Aung San Suu Kyi, fratas æresprisen hun fikk av Amnesty i 2009.
Prisen det er snakk om er Ambassador of Conscience Award, som er Amnestys fremste menneskerettighetspris. Suu Kyi mottok den i 2009.
I begrunnelsen fra Amnesty heter det at «Aung San Suu Kyi er ikke lenger et symbol på håp, mot og kampen for internasjonale menneskerettigheter».
Videre fremheves Suu Kyis mangel på innsats for å stoppe forfølgelsen av Rohingya-muslimene i Myanmars nordlige delstat Rakhine.
Siden august 2017 har Myanmars militærstyrker ført en offensiv mot påståtte separatistgrupper blant rohingyaene. Offensiven skal ha kostet tusenvis livet, og drevet 700.000 på flukt til nabolandet Bangladesh.
I en rapport offentliggjort nylig anbefalte FN at landets militære overhode og andre ledere i hæren bør stilles for retten for folkemord for forfølgelse av rohingyaene.
I tillegg til forfølgelsen av rohingyaene er Myanmar også blitt beskyldt for å forfølge journalister og for å forsøke å begrense pressefriheten. I september ble Reuters-journalistene Wa Lone og Kyaw Soe Oo dømt til sju års fengsel besittelse av statshemmeligheter.
Da de ble pågrepet i fjor, gransket journalistene forfølgelsen av rohingyaene.
Rettssaken ble sett som et forsøk på kneble pressen, og den strenge straffen utløste protester i mange land.
Suu Kyi var i flere tiår leder av den ikkevoldelige opposisjonen mot militærjuntaen i Myanmar, og fra 1989 til 2010 satt hun i husarrest. Det gjorde henne til et internasjonalt menneskerettighetsikon.
Ved valget i 2012 vant hennes parti, og siden 2016 har hun i praksis vært landets politiske overhode.
(©NTB)