Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle brukte store ord i sin avskjedstale til redaktørforeningen tidligere i denne måneden. Han og resten av MSM er visstnok en av de viktigste delene av demokratiets infrastruktur. Når Stanghelle snakker om sin viktige samfunnsoppgave, kan det passe å spørre om hva som skjedde med Edward Snowden og hans sak?
Aftenposten mente i juni 2014 at Snowden burde få fredsprisen for sin lekkasje av graderte dokumenter om amerikansk etterretning. I begrunnelsen heter det:
«…avsløringene har synliggjort og dokumentert at også i demokratiske land kan det utvikle seg maktkulturer som bryter egne lover og begår overgrep mot vanlige borgere.»
Advarselen kom på et bra tidspunkt. Måneden etter innrømmet John O. Brennan, daværende leder av CIA, at medarbeidere i hans organisasjon hadde spionert på medlemmer i senatets etterretningskomitè som etterforsket CIA sine avhørsmetoder. Innrømmelsen kom etter måneder med benektelser. Lederen for komiteen, Dianne Feinstein, anklaget Brennan for å skape en konstitusjonell krise. To andre senatsmedlemmer fra Det demokratiske partiet mente Brennan burde trekke seg.
Snowden hører vi ikke så mye om lengre. Aftenposten er imidlertid blitt veldig opptatt av Brennan etter at han gikk av som CIA-direktør i januar 2017. Han er nemlig blitt en Trump-kritiker.
Aftenposten siterer Brennan sin twitter-melding der han kaller Trump sin opptreden under pressekonferansen med Putin i juli 2018 for landssvik.
I august i år ble Brennan fratatt sikkerhetsklareringen av Trump.
Aftenposten reflekterer ikke over hvorfor en avgått CIA-sjef som Brennan i det hele tatt skal ha sikkerhetsklarering. I en artikkel der det listes opp tidligere CIA-direktører som fordømmer Trump sin avgjørelse, skrives det bare at det er vanlig at tidligere etterretningssjefer får beholde tilgang til hemmeligstemplet informasjon, slik at de kan «konsultere med sine etterfølgere.»
17. august publiserer Aftenposten admiral William McRaven sitt brev til Trump der han hyller Brennan. Det handler om hvilken flott tjenestemann Brennan er, hvor mye han har gjort for å beskytte landet, og at «han er en mann med en integritet som savner sidestykke, hvis ærlighet og karakter aldri har vært trukket i tvil, unntatt av dem som ikke kjenner ham.»
Aftenposten tar seg ikke bryet med å opplyse sine lesere om trusselen CIA utgjorde mot demokratiet under Brennan sin ledelse.
Aftenposten har blitt et talerør og forsvarer av den maktkulturen de tidligere advarte imot.
Snowden lever forøvrig fortsatt i eksil i Russland, men er blitt uinteressant. Han passer jo ikke inn i den nye fortellingen om de snille og de slemme.