Debatten om masseinnvandringen raser etter at Resett offentliggjorde at Regjeringen på Norges vegne vil skrive under på FNs migrasjonspakt Global Compact for Migration. FrPs Jon Engen-Helgheim understreker sitt partis motstand mot avtalen, men advarer for enda mer vidtgående konsekvenser dersom partiet skule tre ut av regjering på grunn av denne saken.
FrP fikk ikke gehør i Regjeringen på sitt primærstandpunkt om å ikke signere avtalen. Partiet tar derfor dissens i regjering. Da avtalen ikke vil bli behandlet formelt i statsråd, blir dissensen omtalt som uformell.
FrPs innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim sier til Resett at hovedårsaken til at partiet tar dissens i saken er at avtalen kan bli brukt av innvandringsliberale krefter for presse frem liberaliseringer i politikken.
– Vi tar dissens fordi de er det sterkeste vi kan gjøre, uten å gå ut av regjering. Vi frykter konsekvensene avtalen kan få, hva andre kan legge i den. Innvandringsliberale krefter vil kunne presse frem oppmykninger. Det er både gode og dårlige sider ved avtalen, men vi vet at slike avtaler kan bli misbrukt for å liberalisere innvandringspolitikken, sier Helgheim.
Han understreker at noe av problemet med avtalen er at den ikke er spesifikk på en rekke punkter, blant annet hva gjelder hvilke rettigheter innvandrere skal ha. Stortingsrepresentanten mener at om man hadde satt en felles, global rettighetsstandard ville det raskt blitt klart at Norge allerede i dag tilbyr innvandrere rettigheter langt utover det som kunne ha blitt satt som standard, med tanke på at mange andre land, særlig utenfor Europa, tilbyr få rettigheter for innvandrere.
– Nå står det i avtalen at man skal gi flere rettigheter til innvandrere. Hadde det det stått spesifisert hvilke rettigheter det gjaldt hadde man visst at Norge allerede hadde innført det. Da hadde dette dreiet seg om land utenfor Europa, der man har få eller ingen rettigheter. En standard for hele verden ville ha ligget langt lavere enn det nivået vi har i Norge. Vi hadde overoppfylt det den dag i dag, og vi kunne ha strammet inn mer, slår Helgheim fast.
FrP-politikeren mener at man i Norge har kommet et skritt videre hva gjelder aksept for innvandringskritikk som et legitimt politisk standpunkt.
– I Norge har vi kommet et skritt videre. Før var det sånn at man ble kneblet om man utrykte seg innvandringskritisk. Man må huske at dette er en FN-avtale som skal gjelde i land uten betydelige friheter. Men det er et problem at det ikke spesifiseres, da dette kan brukes i innvandringsliberales kamp for et mer globalistisk samfunn, understreker han.
– Er ikke litt av problemet med avtalen at den nettopp søker å regularisere nok en form for migrasjon, i tillegg til flyktning- og arbeidsinnvandring?
– Det er helt riktig. Det trenger vi ikke. Vi trenger ikke åpne for mer lovlig migrasjon. Men det er også noen positive aspekter ved avtalen, som for eksempel at man skal satse på å ta tak i problemene i nærområdene, og årsakene til at folk velger å migrere. Denne problematikken er jo mest alvorlig i nærområdet.
Helgheim må likevel konstatere at slaget er tapt, og at det ikke er noen vei tilbake, om ikke FrP skal gå ut av Regjeringen. Norge vil slutte seg til avtalen, men fordi FrP har markert seg i denne saken vil det legges til en protokolltilførsel når avtalen signeres.
– Det som er realiteten er at saken er avgjort. Siden vi ikke vant frem ble det tatt dissens. Avtalen vil etter enighet i Regjeringen bli signert med en protokolltilførsel. I tilførselen vil det presiseres at Norge skal styre sin egen innvandringspolitikk, og det vil konstateres at Norge allerede har rettigheter på plass, og at man ikke anser dette som et krav om at Norge må gjøre mer, sier Helgheim.
Han advarer mot eventuelle konsekvenser dersom FrP skulle velge å stille et ultimatum og gå ut av regjering på grunn av denne saken, noe noen av partiets støttespillere har ment at man burde gjøre.
– Alternativet er å gå ut av Regjeringen. Det som da skjer er at innvandringsliberale partier vil ta over, og underskrive avtalen uten protokolltilførsel og forbehold. Det vil være det verste som kan skje for Norges del, dersom man gir innvandringliberale kontrollen over politikken på dette området, sier Helgheim.
Noen av FrPs politiske samarbeidspartnere har sagt at man ikke forstår hvorfor FrP ikke ønsker at Norge slutte seg til Global Compact for Migration. KrFs partileder Knut Arild Hareide sa eksempelvis følgende til Aftenposten om saken:
– At USA står utenfor, og at Østerrike og Ungarn har trukket seg ut, er vel i seg selv et godt svar på at Norge bør være med. Vi ønsker vel ikke å være i klasse med Østerrike og Ungarn i denne type spørsmål.
– Hva tenker du om at andre politikere, som Knut Arild Hareide, harselerer med FrPs standpunkt i denne saken, og det faktum at partiet er i selskap med land som Østerrike og Ungarn?
– Jeg har egentlig sluttet å ta Hareide alvorlig. Han er ikke interessert i innvandringproblematikken. Jeg opplever ikke han som interessert i politikk, men snarere at han er opptatt av retorikk. Vi er bekymret fordi vi har sett hvordan denne avtalen kan tolkes. Det at andre land som tar innvandring på alvor er imot den, tar vi som et positivt tegn. At Hareide ikke vil vekkes fra drømmen er ikke helt overraskende, konstaterer Helgheim.
Også stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde har uttrykket skuffelse over at Regjeringens beslutning i saken. Han er også kritisk til at ikke andre partier ser farene ved en slik migrasjonspakt.
– FrP har i alle fall gjort det vi kan for å stanse Norge i å signere avtalen. Men det er svært forstemmende at ingen andre partier har tatt i saken. En avtale som potensielt kan ha irreversible konsekvenser for landet blir altså verken diskutert i Stortinget eller i statsråd. Dette er et grunnleggende demokratisk problem som tilsynelatende ingen bryr seg om. Det er skremmende, sier Tybring-Gjedde, i en pressemelding fra FrPs stortingsgruppe.
Global Compact for Migration skal etter planen undertegnes i Marrakesh i Marokko i tidsrommet 10. til 11. desember.