Fregatten «Helge Ingstad» sank, det var godt vêr, rolig sjø innaskjærs, fungerende teknisk kommunikasjon og fredstid, men nå har forsvarssjefen snakket med mannskapet, og han uttaler seg «tidsmessig» helt korrekt, men noe forblommet: «Det kunne gått så mye verre» hvilket får meg til å spørre: Hvem skal forsvare oss i krig med en slik urealistisk bortforklarende forsvarssjef, enn si et slikt skips-befal?
Jeg var selv løytnant i marinen og gjorde sjøtjeneste langs norske-kysten årene 58/59 og skjemmes på min forsvarsgrens vegne. Er dagens sjøoffiserer sjøfolk; eller har data-folk tatt over, eller andre uegnet til militært virke?
Kanskje merkeligst, ingen synes seg affisert og pytt pytt noen norske milliarder forsvant. Men langt verre: I disse dager er topp-folk i EU høylydt begynt å «tromme» for et europeiske «imperium» sågar med sin egen hær. Fremst i flokken står globalistene Emmanuel Macron, Angela Merkel og senest «finansministeren» i EU-koalisjonen, en Bruno Le Maire. Alle høyt hevet og drømmende grandiose og selvforherligende, knapt uten militær forståelse.
Så hvorfor dette siste tydeligvis koordinerte imperiet-utspillet? I virkeligheten, min påstand, for å vinne tid ved å snakke om alt annet en realitetene på bakken – et Europa i sterkt fremskredet forfall. Dette har vi globalistene å klandre, ingen andre, dem uten sann nasjonal patriotisme, stort sett alle forfinede og ubrukelige. Vel å merke, til annet enn urealistisk snakk, til egen karriere-fordel.
Men NATO-sjefen visste heldigvis bedre. Han sa øyeblikkelig fra, at Europa ikke er istand til å forsvare seg selv. Ikke forbausende; det forstår både yrkesmilitære og Donald Trump. Dette siste plager tydeligvis globalistene, så derfor skyter de på ham. Angrep er beste forsvar?
Ansvaret for slike hendelser som «Helge Ingstad» har mange årsaker, som ligger på rekke og rad bak, manglende ledelse øverst fra statsministeren, forsvarsministeren, admiraler og sjømilitære eksperter og andre. Når årsakssammenhenger analyseres er det gjerne et, eventuelt få av flerfoldige ledd i kjeden som utløser ulykker. Oftest pga menneskelig svikt, overfladiskhet, manglende ledelse, ansvarsfølelse, praktisk erfaring. Men aller mest, høyt på strå, feile holdninger samt politisk selvforherligelse, godt skjult i den opportunistiske politiker-massen.
Helge Ingstad-havariet synes symptomatisk på et dekadent og middelmådig Norge. Vi har et Storting betalt for å forsvare Norge og nordmenn og en regjering på autopilot. Disse er mer redd for å miste makten enn for å miste hele landet, samt alle oss andre. Et pretendert demokrati, i virkeligheten et subsidiert parti-velde system som ikke hensyn-tar folket. Økende i land etter land, for eksempel, nektes nå undertegnelsen av Marrakesh-avtalen. I navnet tilhørende FN, men Merkel og hennes likesinnede er i kulissene.
Til og med politisk gåtefulle Erna Solberg, men hvorfor: en ikke–bindende Marrakesh,avtale? Hvorfor underskrive en avtale som, nær på alle måter etablerer kjøreregler og forpliktelser i sitt kjølvann, som sosialistisk politisk vil bli misbrukt? Der synes dessuten en generell uforståelig respekt for det forandrede FN, med sine nå mer enn 40 muslimske land, en enhetlig høyst kontroversiell blokk i verdensorganisasjonen. Mange av disse er fattige land som, om nødvendig betales for å stemme rett. Vi vet også hva rikfolk som George Soros bedriver.
I realiteten er FN utgått på dato noe vårt ideologiske UD nok fatter, men ikke vil innrømme.
Denne kronikken er herved utvidet til et stormløp mot alle dem, som – ikke med rene ord – hverken vil eller kan forklare oss frihetselskende nordmenn, hvorfor, hvorfor vi stadig blir mer underlagt overnasjonale udemokratiske aktører.
Greit, vi vil ikke ha Jonas Gahr Støre i statsministerstolen. Men på overtid, Erna, for å redde Norge, må nå statsmanns takter til, ikke tildekkende alminnelig politisk snakk: Ta fra deg selv «kalken» og utlys folkeavstemning over det ukjennelige diktatoriske og udemokratiske EU, og still Marrakesh-avtalen på «vent» til folket eventuelt har gitt den sin tilslutning.
Dersom presidenten i Frankrike, han, av alle glatte bløffmakere, absolutt på lavmål i eget land, grovt kan få seg til å fornærme oss andre, ved å hevde at nasjonalisme ikke er patriotisme – og samtidig pompøst å «ut-rope» et europeisk «imperium» en gang langt der ute i en utopisk horisont, da kan jaggu den borgerlige regjeringen love oss folkeavstemning neste år, det aller, aller minste. Takk.