Debatten om kvinners deltagelse i Forsvaret og mantraet om den ensidig positive effekten av mangfold er løftet frem. Fra hvilket hold? Det kunne ikke være fra andre enn Resett, som synes å være den eneste nyhetskanal som våger å sette «ikke-temaer» på dagsorden.
Selv har jeg arbeidet i Forsvaret, men også årevis i samfunnets «indre forsvar»: Politiet. Også her er mangfold og spesielt kvinners inntog løftet frem som saliggjørende for politietaten.
Mangfold i betydning meningsmangfold eller meningsbrytning er det ellers lite rom for. Politiet har en ledelseskultur hvor det å «si i fra» stort sett blir slått ned på. Varsleren, politimannen Robin Schaefer, er bare et ytterliggående eksempel på dette. Derfor velger jeg anonym ytring.
I den operative del av politiet, patruljetjenesten, er det en rekke eksempler på at politikvinners fysiske kapasitet har hatt negativ innvirkning på effektiv oppdragsløsning. Dette skal selvfølgelig ikke påpekes. Det skal ikke legges sten til byrden. Særlig ikke der kvinner har kommet skadelidende ut av oppdraget (psykisk eller fysisk), enda sammenhengen mellom deres begrensede fysiske kapasitet og resultatet må være åpenbart.
Mange politikvinner innser imidlertid selv deres fysiske underlegenhet og har vært opptatt av å ikke settes opp på rene kvinnepatruljer. Derimot har mangfoldet kommet så vidt langt at tjenestelistene ikke gir rom for at kjønnsfordelte patruljer alltid lar seg organisere.
Men vi har også de kvinnene som hardnakket hevder at det ikke er noen forskjell på menn og kvinner. Kanskje er politileder Grete Lien Metlid i Oslo av den siste kategorien. Hun hevder at kjønn ikke skiller ved ulik oppdragsløsning og viser til egen erfaring fra politi og forsvar.
Til Metlid: Ved oppdrag hvor fysisk makt er eneste utvei, ja, da vil man alltid finne enkeltkvinner med usedvanlig fysisk kapasitet og enkelte «puslete» menn i politiet (ja, de sistnevnte finnes!). Og ellers: Det er mange dyktige og kompetente politikvinner, det er ikke kvinnefiendtlighet som sådan jeg målbærer (heller ikke Resett tolker jeg dithen, med mindre man har som utgangspunkt at alt som kommer fra Resett representerer noe fiendtlig. Hvor stort er ytringsrommet egentlig?).
Hvem vinner i hva?
Cecilia Brækhus i vektklassen rett under 70 kg ville nok slått ut mange 70-kilos menn som ikke hadde særlige slagferdigheter, men neppe den jevngode mannlige bokser i samme vektklasse.
Nå skal jo ikke politifolk i utgangspunktet slå. Som politikvinne ville nok Cecilia Brækhus hatt store problemer med å overvinne en aggressiv mann på 80-90-100 kg i en «brytekamp». For øvrig ville heller ikke de nevnte tungvektere vært lett å påføre «knock-out» hvis «politikvinnen Cecilia Brækhus» skulle komme til å vurdere pågripelsen som en selvforsvarssituasjon.
Med flere kvinner ser det ut til at pågripelser oftere ender med økt maktanvendelse («selvforsvar»), da man rett og slett havner i en underlegenhetsposisjon. Det går raskere fra håndmakt til våpen: Kølle og pepperspray. For å si det litt billedlig: «Cecilia må velge å slå i og med at hun taper brytekampen».
Er dette en ønsket effekt av mangfoldet, et eventuelt skarpere politi? Eller motsatt, at politiet oftere må trekke seg ut av situasjon der publikum trenger hjelp. Hvem skal da ta over? «Mannen i gata»?
«Kvinne-argumentet» har dessuten ofte gått på at de er bedre på verbal konfliktløsning enn menn, selv om jeg personlig ikke har erfart dette som en mer fremtredende egenskap hos mine kvinnelige kolleger generelt sett.
Kanskje er dette kun subjektiv synsing (som Metlid), men har noen våget å se systematisk på dette? Politihøgskolen? Neppe.
Det vi kommer til å se fremover nå, er «hysteriske» politi – og forsvarskvinner, en og annen mannlig uniforms-tøffel som vet å holde seg innenfor lederkulturens trange rom for ytringer og kritikk. Deretter vil det meste gå sin skjeve gang uten at publikum får vite noe om eventuelle negative konsekvenser ved mangfolds-mantraet.
Politi og forsvar skal ha kapasitet til å forsvare samfunnet fra indre og ytre farer, det er rett og slett bestillingen. I slikt arbeid er det en gyllen regel: Det handler alltid om å ha marginene på sin side.
Kvinner og «mangfold» bidrar ikke automatisk til dette.