Nå har jeg vært en del av Resett siden september 2017, og ble nå i september fast ansatt. Hele den tiden har det vært stort press på meg, og min lojalitet har vært tatt i tvil. Hvorfor er jeg der som en mørk kvinne? Det har jeg også forsøkt å forklare flere ganger uten hell.
Nå ser det ut til at to fra redaksjonen har gått ut, og det de sier blir ukritisk trodd av mange. Uten at de mange egentlig vet hva som ligger bak den illojale måten å «straffe» tidligere arbeidsgiver på.
Men som en av kvinnene i Resett kan jeg tilføre saken noen andre nyanser. Helge har fra dag en hatt en åpen måte å møte andre på. Stort sett alle meninger har blitt sluppet til. Dette fordi ytringsfriheten er så viktig. Hvem er vi til å begrense det frie ord? Om en med rasistiske holdninger vil ha plattform, er det desto viktigere å la han snakke så vi vet hva vi skal forholde oss til. Også islamister og andre med ekstremene meninger. Breivik hadde kanskje blitt stoppet om hans ekstreme meninger ble gitt plattform.
Vi har sett en tendens i Norge de siste årene hvor meningsrommet har blitt kraftig innsnevret. Meninger som utfordrer og bryter med offentlighetens aksepterte dogmer blir raskt fordømt – kritikk av feminsme og innvandring blir avskrevet som umoralsk og ekstremt.
Ytringsfriheten betyr alt i et demokrati. Og det betyr også å diskutere meninger og påstander som ikke passer inn i den dominerende og politisk korrekte oppfatningen av samfunnet vi lever i.
Det å ta opp temaer som ville kostet andre jobben, er Lurås-metoden. Det å invitere inn meningsmotstandere gang på gang uten at de har svart eller vært interessert i dialog, har også vært Lurås-metoden. Hvor mange har ikke takket nei til en utstrakt hånd? For så å klage på at det er unyansert i Resett? Jeg kan ramse opp navn, men vil ikke brenne alle broer. Kanskje vil de føre dialog en dag.
Nå er kritikken at Resett kritiserer feminisme og likestilling. Jeg kan ta på meg litt av den skylden. Ved flere anledninger har jeg kritisert nyfeminismen og spesielt Ottar. Jeg har også kritisert likestillingen. Ikke fordi den ikke er livsviktig, men fordi den ikke er lik for menn og kvinner. Hvorfor skulle vi ikke kritisere det som var kritikkverdig?
Det er greit at noen får ytre sin misnøye, men det er også viktig at vi som opplever ting annerledes bidrar til et balansert inntrykk.
Helge Lurås er en redelig, rettferdig og respektfullt redaktør. At han taler der andre tier er bra. At andre reagerer er også bra. Det er det vakre med meningsmangfold.