Et halvt år etter at Emmanuel Macron skapte et politisk jordskjelv i Frankrike, viser presidentens bevegelse de første tegn til gryende opprør.
Den 39 år gamle presidenten fikk til noe få trodde var mulig da han bygget en proeuropeisk sentrumsbevegelse fra grunnen av i april 2016. Året etter innkasserte han en overveldende seier i president- og parlamentsvalgene.
I dag medgir også partitopper i Republikken på vei (LREM) at regjeringspartiet har stagnert siden glanstidene i sommer da antallet medlemmer nådde 350.000.
Denne uka hoppet en liten gruppe med 100 Macron-tilhengere av i et åpent avskjedsbrev der de hevdet at partiet er blitt slukt av det politiske spillet.
De anonyme opprørerne mener LREM har gjort seg skyldig i «forakt og arroganse», fryst ut lokallagsmedlemmer og etterapet metoder som tilhører den gamle politiske elite.
– Demokratiet er ikke på vei, fastslår de.
Brevet, som først ble publisert i franske medier tirsdag, ble offentliggjort i forkant av partiets kongress denne helgen.
Der ventes det at Macrons håndplukkede favoritt Christophe Castaner skal utropes til ny partileder. Castaner, som i dag er regjeringstalsmann, står uten konkurrenter i avstemningen. Kongressen ventes å bli dominert av partitoppene, ikke grasrota i det Macron omtaler som en borgerbevegelse.
Blant franske velgere generelt er de fleste avventende til å felle noen tidlig dom over presidenten. Halvparten av de spurte vil ennå ikke svare på om de er fornøyd eller misfornøyd med Macrons innsats. Samtidig er bare 12 prosent helt fornøyde, viser en fersk måling fra det franske meningsmålingsinstituttet Elabe.
37 prosent sier de er misfornøyde. Ikke overraskende gjelder det først og fremst dem som stemte på Nasjonal fronts Marine Le Pen eller venstresidens Jean-Luc Mélenchon, som kom på henholdsvis andre og tredjeplass i valget.
Mange ble tiltrukket av Macrons løfte om å endre politikken, blant annet ved å gjøre «godhet» til en del av det politiske prosjektet. I mange lokalsamfunn ble folk invitert til å komme med ideer til bevegelsens politiske manifest. Men da Macron inntok presidentpalasset i mai, var det Macrons nærmeste rådgivere, alle i 20- og 30-årene, som ble plassert i sentrale stillinger i departementene og ved presidentens kontor. Mange frivillige vendte tilbake til hverdagen og sine vanlige jobber, eller tok en pause etter å ha stått på for Macron dag ut og dag inn.
En av dem som deltok i valgkampen, sier at partiet knapt fungerer lenger.
– Hvis du ber om hjelp, har de ingenting å gi. Telefonresepsjonen på hovedkontoret fungerer ikke engang skikkelig, sier kvinnen, som ikke vil stå fram med navn i frykt for at det vil true stillingen hennes.
Partiets problemer er også tema i en artikkel i magasinet L’Opinion denne uken, som har tittelen «Republikken på vei gjennomgår en pubertetskrise»
(©NTB)