Nei til «High five» og nei til hånden på hjertet! Her er Inger Støjberg ubøyelig. «Håndtrykket er den måten man hilser på hverandre i Danmark», sier hun. «Det er slik vi viser respekt for hverandre her i landet, et håndtrykk viser at man har tatt Danmark til seg. Derfor er det en helt naturlig del av en seremoni for å oppnå dansk statsborgerskap».
Mange politikere mener det er et tåpelig forslag som skal avgjøres i Folketinget. Statsministeren selv, Løkke Rasmussen, er påfallende stille om håndhilseforslaget, men så er han også en puddel i forhold til Venstres pitbull, den verbalt tøffere Inger Støjberg, som vanligvis får det som hun vil.
Nylig røpet hun at hun kunne tenke seg å overta etter Løkke Rasmussen når den tid kommer. Da hoppet hun elegant over finansministeren, som er rangert som nr. 2 i partiet. Dermed sporet også Venstres landsmøte i november helt av. Fokus var igjen på den energiske og frittalende Inger Støjberg, som alltid påberoper seg ytringsfriheten når hun uttaler seg.
Det er De konservative som sammen med Dansk Folkeparti har fremsatt forslaget om at man ikke kan få dansk statsborgerskap hvis man under seremonien i hjemkommunen nekter å ta borgermesteren – ordføreren – i hånden under en seremoni. Dette er også regjeringens innstilling i Folketinget, som Inger Støjberg nå fronter. Et eksempel som trekkes frem er det muslimske paret som fikk avslag på statsborgerskapet i Sveits fordi paret nektet å hilse med et håndtrykk. Dette har også skjedd andre steder i Europa.
Inger Støjberg fra regjeringspartiet Venstre har vært innvandrings- og integreringsminister siden 2015, og medlem av Folketinget siden 2001. Hun har gjort seg både populær og beryktet ved sine kontroversielle standpunkter om innvandrere og provoserende karakteristikker av kravstore muslimske grupper. Og for det må hun ha livvakter døgnet rundt. Det er steder i Danmark der hun ikke lenger kan ferdes. Ikke mange hadde våget å bruke en omstridt Muhammed-karikatur som skjermbilde på sin iPad og samtidig uttale: «Vi skal være stolte av Muhammed-tegningene».
Inger Støjberg blir truet på livet for slike uttalelser: «Jeg vet at de venstreorienterte, de kulturradikale og alle de pene vil gå i flint når de leser dette: Noen dager sitter jeg på kontoret mitt med et klart inntrykk av at en betydelig gruppe av flyktninger og familiegjenforente som er kommet til Danmark, snyter, bedrar og utnytter vår tillit.»
I august avslørte media at mer enn 150 bandemedlemmer og personer med relasjon til disse lovløse miljøene i København, til tross for grov kriminalitet, får utbetalt kontantstøtte og andre sosiale ytelser fra kommunen. Bestikkelsespenger, mener mange. Lignende finansiering av gjenger med offentlige midler gjøres flere steder i Danmark. Hensikten er nærmest å «tvinge» bandene til å bli mer lovlydige, et tiltak som politiet (les dialogpolitiet) applauderer. Sjefspolitiinspektør Jørgen Skov i Københavns Politi, uttaler blant annet «… det bidrar til å begrense deres muligheter for å planlegge og utføre kriminelle handlinger».
Tro det eller ei, men Københavns «beskæftigelses- og integrationsborgmester», Cecilia Lonning-Skovgaard (V) ønsker å øke bidraget til bandene med ytterligere 3,4 millioner kroner. Antakelig blir dette også for snaut – siden den danske avisen Ekstrabladet har avslørt at hele 84 prosent av dem som blir fremstilt for varetektsfengsling i København er innvandrere. For noen politikere kom dette tallet som et sjokk.
I virkeligheten er dette nok et desperat og håpløst forsøk på integrering av muslimske migranter. Men hittil har alle tiltak vært totalt nytteløst siden valget i 2015 da Løkke Rasmussen (V) vant valget og straks åpnet grensene for migrantstrømmen. Statsministeren har vist seg å være en lydig klakør for Merkel.
Danske politikere harselerer over svenske tilstander, men politikernes galskap i Danmark er også hinsides all fornuft.