To blokker, Libyan National Army (LNA) og Government of National Accord (GNA) dominerer nå det politiske landskapet i Libya.
Begge bevegelsene betrakter seg selv som Libyas rettmessige regjering helt siden det mislykkete valget i 2014. Etter flere sporadiske, men jevnlige sammenstøt gruppene imellom, klarte Frankrike å forhandle frem en fredsavtale i juli. Det ble enighet om en våpenhvile og om å avholde valg i en gang i første halvdel av 2018. Spørsmålet om Libyas politiske fremtid er nå tilbake på agendaen for fullt
Det er nå seks år siden NATO-støttede intervensjonen i Libya og Gaddafis fall. Siden har landet vært i fullstendig kaos. I mangelen på en sterk og legitim regjering har Libya blitt en kollapset stat: fragmentert, lovløs og ustabil. Landet ble delt langs etniske linjer og forskjellige stammegrupper. Diverse jihadistiske grupper tok kontroll over flere byer. Islamsk Stat fikk forfeste i landet. Det er først i løpet av det siste året at landet har blitt noenlunde konsolidert – hvor LNA dominerer i øst og GNA dominerer i vest.
Den militære situasjonen er nå fastlåst, så politiske løsninger må bordet for å samle landet under en regjering:
– En gruppe er ikke sterk nok til å nedkjempe den andre militært. Hvis man ikke får til en politisk avtale som den andre parten kan akseptere, blir det vanskelig å oppnå fred. En ting er sikkert; den avtalen som nå er forhandlet frem i Paris, er ikke nok til varig fred og stabilitet Libya, ifølge Afrika-ekspert Morten Bøås ved NUPI
Det er bred konsensus om at valget i Libya i 2014 var en katastrofe som gjorde sikkerhetssituasjonen i landet betraktelig verre. Ifølge en rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet, var valget preget av lav deltagelse og «den politiske volden som brøt ut i etterkant førte til at sentralregjeringen mistet kontroll over mye av landets territorier og fremveksten av to rivaliserende regjeringer basert i Tripoli og Tobruk.»
Kommer valget i 2018 til å se annerledes ut? Bøås er usikker:
– Det er grunnleggende problemer som ikke har blitt løst: Hvordan blir forholdet øst-vest imellom? Kommer Libya til å være sekulær stat, eller religiøs stat? Hva blir forholdet mellom de forskjellige folkegruppene? Hva skjer med den tapende parten? Blir dette et vinneren-tar-alt type valg? I så fall kan det lede til mer politisk uro, skape en ny voldsspiral og føre til mer krig og konflikt, sier Bøas og avslutter:
– Å holde valg i 2018 er derfor risikabelt. Man burde ha det så fort som mulig, det vil si så fort den politiske tilstanden i landet tillater det. Kanskje det er sånn at i noen land man må vente med demokratiske valg til samfunnet er modent for det. Jeg er derfor usikker på om det er hensiktsmessig å holde valg i Libya allerede i 2018.
For mer info se:
https://www.cfr.org/interactives/global-conflict-tracker#!/conflict/civil-war-in-libya
og:
https://www.state.gov/documents/organization/236824.pdf