OSLO 20151120. Høyesterett var enig med filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen i at råmaterialet og flere personer som framkommer identifiserbart i det, er omfattet av lovens vern av kilder. Dermed får Politiets sikkerhetstjeneste (PST) ikke innsyn i råmaterialet som skal vise flere islamister, hvorav minst én er mistenkt for å ville slutte seg til ekstremistgruppa IS i Syria. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen mener det er viktig at kvinner utsatt for trakassering må navngi hvem det dreier seg om. Skuespillerveteran er uenig.

– Jo mer konkret man tør å være nå, jo bedre er det, sier Rolfsen til Aftenposten.

Filmregissøren mener også at alle med makt i filmbransjen bør stå fram og si «det var ikke meg».

– Og så får man se hvem som blir igjen og ikke sier dette, sier Rolfsen.

Han er redd for at det er mange som sitter stille og venter på at dette skal gå over. Rolfsen er ikke redd for heksejakt basert på rykter.

– Det er alltid fare for falske anklager, men det er jeg minst redd for akkurat nå. Det er enormt mange kvinner og en del menn som er utsatt for seksuell trakassering og som har følt seg truet til taushet i tiår etter tiår. Nå må vi tåle at folk kommer ut med sine historier og stå bak dem som tør, sier han.

Uenig

Direktør i Virke Produsentforeningen Torbjørn Urfjell er ikke enig.

– Det skal ikke være nødvendig å navngi. Det vil bare kunne forstås om alle andre måter å stoppe trakassering på er prøvd og folk likevel fortsetter. Straffbare forhold må anmeldes, og andre forhold er det arbeidsgiver og eventuelt Arbeidstilsynet som må stoppe, sier han.

Også skuespiller Bjørn Sundquist (69) vender tommelen ned for oppfordringen. Han er sjokkert over omfanget seksuell trakassering viser seg å ha, men frykter at en gapestokkmentalitet kan ramme uskyldige.

– Vi har et rettssystem i Norge, og det er den rette arenaen for å forfølge disse sakene. Om vi nå får en bølge med navngiving, så er jeg redd dette kan bli en heksejakt, der uskyldige fort kan bli rammet, sier Sundquist til NRK.

Erstatningskrav

– Poenget er at i den grad noen begår straffbare handlinger i form av seksuell trakassering, skal det behandles av rettsapparatet, sier advokat Carl Bore til NRK.

– Vi har klare regler for hva slags konsekvenser det skal få. Det er ikke gapestokk loven da utpeker, legger han til.

Kommer man med uriktige beskyldninger om personer på sosiale medier, kan man risikere å bli møtt med erstatningskrav.

Filmbransjen har bedt om kurs

Nå har Høgskolen i Oslo og Akershus og Norsk filminstitutt bedt om egne kurs.

– Vi ønsker å samle hele filmbransjen til et seminar. Det er behov for å øke kunnskapen om hvordan man kan unngå seksuell trakassering på arbeidsplassen, sier Stine Helgeland, avdelingsdirektør for kommunikasjon, innsikt og internasjonale forhold i Norsk filminstitutt tilNRK.

– Jeg tror ikke det er unikt for filmbransjen, men den senere tids oppslag og kampanjer har belyst at det er et problem i vår bransje, erkjenner hun.

#stilleforopptak

541 norske kvinnelige skuespillere har gått sammen om oppropet #stilleforopptak i Aftenposten. Der tar de et oppgjør med seksuell trakassering, overgrep og ukultur i bransjen.

– Vårt mål med dette oppropet er ikke å henge ut eller navngi enkeltindivider. Hvem som har gjort hva, er ikke poenget. Det viktige er å komme ukulturen til livs. For å komme dit, må vi begynne å snakke om det som skjer, skriver de.

Ikke alle som har undertegnet oppropet, har selv blitt utsatt for overgrep.

(©NTB)