Hvor mye du enn ønsker eller pretenderer, dessverre, du er kommet på feile veier, Erna. På besøk i London hos Theresa May røpet du deg, da du til henne sa det omtrent slik: «Jeg liker ikke så mye forandring», implisitt i denne vår verden. Kanskje burde du da skaffe deg annet arbeide, for bedre blir det ikke; iallfall ikke med regjeringens autopilot-politikk på lag med Angela Merkel og Emmanuel Macron, begge upopulære «forsvarere» av det vaklende, alltid fordyrende EU-maskineriet som ødelegger Europa. Mest, men på ingen måte bare, ved å tillate masseinnvandring.
Dersom du underskriver Marrakesh-pakten på våre vegne, er vi svært mange som aldri vil tilgi deg. Dette er forgjengeren til Asyl-traktaten, og vil gjøre gjør oss nasjonalt ytterligere sårbare, med svake og feige politikere som veier egen karriere fremfor velgernes interesser. De gjemmer seg blant seg selv, en hop av opportunister som håper på, at «syndefloden» kommer etter deres tid. Men jeg tror borgerkrigen i Europa lett kan innhente dem. Den ligger nemlig ikke så langt unna, dersom prosessen med å «integrere» – les utslette – de gamle nasjonene får fortsette.
Etter tysker-okkupasjonen fikk vi landsviksoppgjøret. Det var ingen vakker prosess – med de største svikerne, de glattsnakkende, de fra «høyaktede posisjoner» som unnslapp, mens mer stakkarslige hattemakere ubønnhørlig ble dratt frem. I boken Makt Myter Medier fra 2013 med Frode Fanebust som redaktør, er dette et omtalt tema. De som minst kunne forsvare seg fikk hardest straff, konferer tyskerungene som sammen med sine skrekkslagne mødre ble fratatt statsborgerskapet og deportert til et utbombet land de aldri hadde kjent.
Om vi igjen skulle få behov for et oppgjør, håper jeg at man ikke sparer dagens glattsnakkende politikere. Disse som bevisst snakker ut av begge sider av munnen samtidig, og, aller verst, som verken tenker på eller tar ansvar for vårt fedreland.