Norsk rettsvesen er i ferd med å etablere en helt ny tolkning av hvilke kostnader som kan regnes som byggekostnader og hvilke kostnader som er driftskostnader. I en dom fra Borgarting lagmannsrett i 2013 ble en hyttes byggekostnader fastsatt til 68.000 kr. (1970-kroner) selv om originalt hytteregnskap viste 154.000 kr. Lagmannsrettens dom baserer seg på et «hjelpedokument» hvor utgifter til dører, vinduer, graving av tomt, oppsett av grunnmur, bad/dusj, kjøkkeninnredning med mer ikke ble inkludert.
Fra det originale regnskapet på kr. 154.000 er kr. 86.000 fjernet i dommen fra lagmannsretten. Hjelpedokumentet ble ikke fremlagt 14 dager før rettsforhandlingene slik loven om kontradiksjon krever. Det var den vinnende parts sønn – en siviløkonom – som hadde laget hjelpedokumentet som ble fremlagt motparten 10 minutter før rettsforhandlingene startet.
I etterkant har statsautorisert revisor og visepresidenten i Norges takseringsforbund gått mot lagmannsrettens dom i skriftlige uttalelser hvor originalt regnskap er vurdert i henhold til Liknings ABC. Det har likevel ikke vært mulig å få prøvet saken på nytt. Høyesterett nektet anket fremmet i 2014.
Gjenopptakelse?
Advokat John Christian Elden begjærte på vegne av sin klient saken gjenopptatt ved Agder lagmannsrett (10.4.14) fordi avgjørende bevis ikke er vurdert av Borgarting lagmannsrett. Elden skriver:
«Gjennomgang av originalregnskapet og de sakkyndige erklæringene er nye bevis for Agder lagmannsrett,» og «presentasjon av hjelpedokumentet og det å begjære dette lagt til grunn for behandling i Borgarting i stedet for originalregnskapet, utgjør en falsk forklaring for retten.»
Agder lagmannsrett kommer med en kjennelse 25.7.14 hvor begjæring om gjenåpning ikke tas til følge.
Anmeldelse
Advokat Elden politianmelder (27.5.15) motpart og hennes sønn for falsk forklaring og falsk forklaring om regnskap og hjelpedokument under avgitt forsikring. Bevis blir vedlagt. Politiet henlegger begge anmeldelsene.
John Chr. Elden anker saken til statsadvokaten (30.11.15.) og skriver:
«Forholdet er imidlertid anmeldt etter straffeloven 1902 §§ 163 og 166 om falsk forklaring og falsk forklaring under avgitt forsikring. Når det vurderes under dette straffebud, som representerer en alvorlig lovovertredelse da det omhandler troverdigheten av og tillitten til rettsamfunnets tvisteløsningssystem antar jeg at det foreligger rimelig grunn til etterforskning og senere iretteføring dersom etterforskningen skulle tydeliggjøre subjektiv skyld. Den objektive side av lovbruddene skulle være rimelig klar, og det er da ikke grunnlag for å legge bort saken uten etterforskning.»
Statsadvokaten henlegger saken (3.2.16) og skriver:
«Saken vil åpenbart ikke kunne føre frem som straffesak, og synes å ha fått en sivilrettslig løsning.»
Vedkommende som ble skadelidende av lagmannsrettens dom har altså forsøkt å politianmelde motparten for å fremlegge et falsk regnskap, men dette har blitt henlagt.
Han har også forsøkt å anlegge tvistesak, men de har blitt avvist i forenklet saksbehandling og uten at regnskapet på nytt har blitt vurdert.
Skaper uro
Resett er kjent med at denne saken nå vekker betydelig bekymring blant aktører innad i det norske rettssystemet. Det erkjennes at feil har blitt gjort, men problemet er nå at mange personer har vært delaktig i å dekke over feil. Det er også mistanker om at kjennskap og vennskap har påvirket rettsbehandlingen. Den parten som fikk fordeler av lagmannsrettens vurdering av hytteregnskapet var jurist og jobbet selv i Justisdepartementet på den tid.
Resett vet nå også at sentrale politikere har begynt å interessere seg for saken. Den er prinsipielt viktig, men det er også bekymring for hva den indikerer om rettssikkerheten.
Resett vil følge opp med mer ettersom saken utvikler seg.