OSLO 20120208. Arbeiderpartiets hovedkontor på Youngstorget. Adresse Youngstorget 2A. Foto: Berit Roald / Scanpix

Jonas sank ned i baksetet, tungpustet så han i gulvet og klemte tinningene med tomlene. Sjåføren dempet musikken og spurte med hvite tenner.

«Hvor skal do?»

Jonas dro hodet bakover og så opp i taket, trekket var revnet og en flik hang ned. Han holdt den opp med pekefingeren og sa.

«Hoffsjef Løvenskiolds Allé.»

De mørke øyebrynene hevet seg. Jonas stønnet og sa oppgitt.

«Holmenkollåsen.»

Taxisjåføren nikket, skrudde opp musikken og svingte ut på veien. I lyskrysset kom en fetter opp på siden. De rullet ned vinduene og snakket fort, sjåføren nikket mot Jonas og svingte pekefinger mot tinningen. Så skiftet lyset og fetters BMW svingte ned mot Grønland.

Jonas lente seg bak i setet og lukket øynene. Høyttalerne slapp ut en trist kjærlighetssang. Anonyme kilder i partiet hadde uttalt i media at de ville ha lederbytte, men Trond hadde slått han på ryggen og sagt.

«Vi står bak deg.»

Taxien stoppet elegant foran smijernsporten, sjåføren snudde seg og så på det grå ansiktet.

«Skal do ha det hvitt?.»

Jonas ristet på hodet og gravde hånda dypt ned i bukselomma.

 

Kona lå i boblebadet og ropte.

«Jeg er tom for vin.»

Raymond var på TV, han understreket at velgerne alltid har rett og at det var uaktuelt å diskutere lederbytte. Han så inn i kamera med åpne øyne.

«Vi har en leder.»

Kona krøp under dyna med vått hår, Jonas skrek opp, men ble stille da hun holdt fingeren foran munnen. Han ble kald og måtte høre på snorking. Tidlig ble han vekket av telefonen, det var en fra kontoret.

«Du må lese avisen.»

Jonas kom seg opp og gikk ned trappen, men gled og slo hodet. Distribusjonen var overtatt av rumenere og de nekten å legge avisen foran døra. Han måtte ta av seg tøflene og stikke føttene inn i spaserskoene og gå den lange poppelalléen ned til smijernsporten. Det var bilde av han på forsiden og krigstyper: «LO ER I OPPRØR – JAG KAPITALISTEN!»

Han bladde og talte at det var mange sider, oppgitt grep han et flatbrød og spiste det med hakkende tenner. Så sank han sammen med hodet i hendene, han hadde knapt sovet siden valget. Øynene gled igjen og en varme fylte kroppen. Brått våknet han opp av telefonen. Det var Trond.

«Det er en journalist her fra Finansavisen, han vil snakke om en brygge – ville du ta det hjemme eller på kontoret?»

Tronds Volvo sto på parkeringsplassen så Jonas måtte finne en på gata. Men da han låste Jaguaren kom det noen hettegensere, de skulle ha betalt for å passe på bilen. En dame med skaut sperret gangen med en vogn full av kluter. Men da Jonas snakket skarpt, ristet hun på hodet og sa med senket blikk.

«No inglis.»

Høyt opp i tårnet bak en stor pult satt Byregjeringensjefen, han så på måkene som flokket seg over kebabrester langt der nede, de brukte nebbet og kjemper om å få mest. Raymond slo linjalen i hånden og gjentok høyt.

«Endelig er det min tur!»

Arbeiderpartiet trenger en arbeider, ikke en rikmannssønn fra vest eller en AUFer fra universitetet.  «De vet ikke hvordan det er stå på gølvet!»

Raymond var arvtageren av Steen-dynastiet, de var skjøvet ut i kulden, helt siden Reiulf tapte kampen mot Gro og Harlem-Stoltenberg-dynastiet fikk makten. Han trakk inn magen, blåste opp brystkassen og løftet haken. Men da falt blikket på kunstverket «Hvit Strek På Hvitt Lerret».

«Som rørlegger har jeg vært under gølvet!»

Men det var lenge siden, først hadde han vært byråd for SV, men da han giftet seg inn i Steen Dynastiet måtte han konvertere. Etter det var han sekretæren til Jonas, men da var Jens herren av Harlem-Stoltenberg dynastiet og ville ikke vite av en Steen. Han ble aldri minister og endte opp som partisekretær.

Trond ledet pressekonferansen med Hadija ved sin side. Hun hadde en alvorlig rynke, men valgte å sitte stille i båten. Trond tørket en tåre og sa sakte med tydelig trykk på ordene.

«Jonas er syk – han har gitt alt for partiet.»

Så rettet han på sløyfen og sa

«I Hans fravær tar jeg ansvar. Men mine tanker går til familien.»

Fra sin tid som partisekretær kjente Raymond pampene. De fikk arbeiderne til å gå i tog med hevede faner hele veien opp til Rådhusplassen. Under ellevill jubel kom Raymond av Steen-dynastiet ut på balkongen og vinket til de der nede. Så ledet han toget helt ned til Youngstorget og omringet bastionen.

 

Fortsetter i: Bartolomeusnatten II – Likestillingen ofres på Youngstorgets alter.

Reklame

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]