I Norge kan nærmest hvem som helst ta utdanning. Tanken er at det ikke er lommeboken som skal få avgjøre om du får studere eller ikke. Det er jo noe av det vi betaler skatt for, at våre landsmenn skal ha tilgang på skole og høyere utdanning. Men visste du at utlendinger kan komme til landet og studere gratis, på din og min regning?
Antallet internasjonale studenter i Norge har økt med 268 prosent siden 2000. Kina og Tyskland er de to landene de fleste av disse er kommet fra, men det kommer også mange studenter fra Russland, Spania og Frankrike. Blant afrikanske land er det Etiopia og Ghana som har flest studenter i Norge. I perioden 2000-2010 har det i alt innvandret 21 500 studenter, to av tre har bakgrunn fra land utenfor Europa.
Kostnaden for en studieplass i Norge var 186 000 kr i året i snitt i 2015. Dersom en tar utgangspunkt i kostnaden for et gjennomsnittsstudium, koster studieplassene til de utenlandske studentene 4,3 milliarder kroner i året. Det tilsvarer om ca. 13 prosent av utgiftene til universiteter og høyskoler i Norge, om lag 1 200 kroner per skatteyter i året eller ca. 5 000 sykehjemsplasser.
Studier har som regel et begrenset antall plasser. Det er ikke slik at norske studenter prioriteres ved opptaket. De utenlandske studentene har dessuten forrang på studenthybelmarkedet. Studentdemokratiet ved alle 17 studentsamskipnader har tidligere bestemt at internasjonale studenter skal gå foran norske studenter i køen til studentboliger. Dette har ført til at 70 prosent av studenthyblene i Oslo og Akershus gikk til utlendinger i 2016.
Elisabeth Holien er leder i Velferdstinget i Oslo og Akershus og representerer alle studenter som tilhører Studentsamskipnaden i hovedstadsregionen. Hun kommenterer dette slik:
– Velferdstinget, og alle de institusjonene og studentene vi omfatter har ved sine representanter vedtatt at de mener internasjonale studenter er en gruppe som skal prioriteres, sier Holien i en e-post til Resett.
– Prioriteringen handler blant annet om å ivareta boligbehovet for de som har ekstra behov på boligmarkedet, derfor prioriterer vi også andre svake grupper, for eksempel funksjonshemmede. Vi vet at studenter er en utsatt gruppe på det private boligmarkedet. Da kan vi bare tenke oss hvor vanskelig det er for en student som kommer fra et helt annet land og skal skaffe seg bolig i Oslo. Mange internasjonale studenter er også nødt til å ha et bosted å oppgi før de får komme til landet, og dette ønsker vi dermed å bistå med fortsetter Holien.
– Det finnes forøvrig flere studier som viser at internasjonale studenter tilfører viktige verdier til utdanningen, og at de en viktig ressurs for fagmiljøet. For eksempel sier en rapport fra Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU 2016) at internasjonale studenter er potensielle ambassadører for Norge, er potensielle arbeidstakere, kan bidra til internasjonalt samarbeid, og er en måte å stimulere og forbedre det akademiske miljøet rundt. Dermed kan internasjonalisering i akademia også være til stor nytte for norske studenter.
– Siden andelen internasjonale studenter som kommer hit er veldig stabilt, betyr det at hovedandelen nye boliger som bygges vil tilfalle norske studenter. Boligmangelen vi ser i dag er et resultat av årevis med nedprioritering av studentvelferd fra myndighetenes side. Dette er heldigvis i ferd med å snu, men vi har enda ikke nådd målet om å bygge 3000 boliger i året. Å sette svake grupper opp mot hverandre løser ikke boligmangelen. Løsningen på den lange boligkøen er derimot å bygge flere studentboliger, avslutter Holien.
Om de utenlandske studentene velger Norge kun fordi studieplassen er gratis er vanskelig å si, men en utenlandsk student NRK snakket med i 2016 hevder at dette er tilfelle for en del.
– En av grunnene til at jeg valgte Norge og NTNU var at det var gratis. Jeg har ikke råd til å betale mye for å ta en mastergrad, derfor dro jeg ikke til USA. Jeg tror mange utenlandsstudenter ikke hadde kommet til Norge om det ble innført studieavgift, sier Prajin Joseph, mastergradsstudent ved kjemiingeniørstudiet ved NTNU i en NRKs reportasje.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har tidligere gått inn for å innføre studieavgift for utenlandske studenter og begrunnet dette slik til NRK i 2014:
— Er det rimelig at en amerikaner skal ha gratis, skattefinansiert utdanning i Norge, mens en nordmann i USA ikke får det? Vi mener også at dette åpner for mer systematisk og målrettet internasjonalisering. Ved at institusjonene bærer en litt større del av utgiftene, må de tenke grundigere gjennom hvem og hvordan de vil rekruttere.
Regjeringen droppet senere forslaget om å innføre studieavgift for utenlandske studenter etter press fra KrF og Venstre.
Kunnskapsministerens kommentar fra 2014, fikk støtte i 2017, fra Senterpartiets Ola Borten Moe.
– Vi betaler når vi studerer i utlandet, de burde betale her, skrev han i en kronikk i NRK i mars i år.