«Noen sitter bak burka og hijab, noen sitter på jenterommet og ser drømmende ut av vinduet, mens brødre og andre privilegerte jenter leker ute side ved side uten anstrengelse.
Andre er fengslet i sine egne tanker. Tanker som omhandler hvilken plass hun har i verden, om hun i det hele tatt har en verdi. Et fåtall av disse jentene befrir seg fra dette fengselet. Enda færre blir sluppet ut av den kontrollerte sonen.» – Shurika Hansen
Tusen takk kjære Shurika Hansen for din fantastiske kronikk i VG. 13 september. Du skriver fra ditt hjerte. Du kjenner på smertene, på blemmen i hjertet til en jente som er fanget av æreskulturen. Du kjenner på de smertene som jeg og mange millioner av dine bestemødre og mødre har opplevd. De smertene i fangenskapet som jeg trodde din generasjon, spesielt de som bor i Europa, ikke skulle ha.
Jeg føler meg sliten av å skrive om kvinnelivet i et mannssjåvinistisk samfunn basert på religionen islam. Men når jeg leste din kronikk fikk jeg en ro i hjertet. Og at den dagen som min penn ligger stille ved siden av min kalde kropp, vil du og mange andre som deg skrive om kvinnens fangenskap i burka, bikini, hijab, tvangsekteskap, æresdrap, æresvold, æres-selvmord, steining og alt som har tatt friheten fra kvinner. Friheten til å være et individ med rett til å ha en verdi lik sin bror.
Ja, vi kvinner har ikke samme verdi som en mann, vi er ikke privilegert i hverken Guds øyne eller hans profet. Vi er skapt med vinger, men fra første dag blir vingene klippet brutalt av oss i form av kjønnslemlestelse og barnehijab.
Gitteret blitt normalisert for oss
Og vi vokser med i fangenskapet fra vi blir født til vi dør. Våre små jentebarn går med fangenskapsdrakten ikke bare i Jemen, men i Oslos gater. Vi ser dem i barnehagen, på bussholdeplassen og lekeplassen. Vi smiler til dem også, men vi ser ikke gitteret. Takket være media har gitteret blitt normalisert for oss.
Vår statsminister feirer Eid med de ulykkelige jentene som sitter bak gitter, med kvinner som sitter fengslet uten å se virkeligheten. Feirer med dem en kultur, en religion som aksepterer at kvinner er i fangenskap. Hun besøke islamskoler og roser dem mens hun ser små jenter sitte adskilt fra gutter og de er bak gitter mens guttene er frie.
Støre går lengre «vi må aksepterer at noen ikke vil håndhilse på motsatt kjønn». Har Støre tenkt på hvorfor de ikke kan håndhilse på motsatt kjønn? Hva er tanken bak dette?
Kjære Jonas Gahr Støre fordi det er mann og kvinne, fordi der er bomull og flamme, fordi mannen bli hisset opp hvis han tar på en kvinnes hånd? Fordi islam har reduserte meg til et kjønnsorgan? Du forstår ikke årsaken bak handlingen, du er opptatt med økonomien og partiet.
Som. Krf-leder Knut Arild Hareide mener arrangerte ekteskap ikke er tvang, og ikke bør forbys». Kan det være fordi Krf-lederen ikke forstår at arrangert ekteskap er det samme som tvangsekteskap? I begge tilfeller blir ekteparet satt sammen av to familier og blir giftet sammen på grunn av familienes interesse.
Dette er ok. Men han forstår ikke at denne kvinnen som blir plassert i en «arrangert «ekteskap aldri får lov til å skille seg. Hvis hun nevner skilsmisse blir hun drept. Krf-lederen forstår ikke at «En rose er en rose uansett hva du kaller den» og en livstid i fangenskap kan kalles tvang eller arrangert. Begge to er ett.
Alle politikere ser barnehijaben, ser burkaen, ser hijaben, ser æreskulturen ,men de gjør ingenting fordi det er religionsfrihet. De diskriminerer minoriteters jentebarn og kvinner under navnet toleranse, under navnet religionsfrihet, respekt for andre kulturer. De aksepterer æreskultur, lar jentene være i fangenskap, la de jentene sitte på jenterommet og se andre barns lek og frihet, fordi det er «deres kultur». Slike antirasister er de verste rasister.
De skal befri oss bare med «dialog». En dialog er tragikomikk i sin verste form. En på en side av bordet snakker om kvinners frihet og den andre på andre siden av bordet smiler og nikker, men tenker på «horeri».
Staten har ansvar for å frigjøre våre kvinner fra fangenskapet med å se på muslimske kvinner med perspektiv fra norske lover, fra den europeiske menneskerettigheter og ikke fra kulturelle og religiøse verdier som er baser på mannssjåvinisme.
Våre politikere, feminister, antirasister er de verste rasister fordi de ser fangene, men de går på premisser med vokteren. De innvilger til og med store summer fra stat og kommune, slik at fangevokteren får mer makt over fangen. De vil stoppe æresdrap med «dialog». Hvor mange år det tar, hvor mange liv går tapt, hvor mye smerte blir påført våre jentebarn, mødre og døtre er ikke viktig. De er døve og hører ikke våre skrik, de er døve som Gud.
For å frigjøre jentebarn og kvinner trenger vi lover og regler som kan hjelpe oss å kaste hijaben og burkaen som er symbolet på fangenskap for å kunne si «Nei, det er mitt liv, og jeg vil leve det som jeg vil» «for å si «Ja. Nå er det nok, jeg vill skille meg». For å si «Stopp, du har ikke lov å slå meg fordi jeg vil dra på klasseturen» for å si «Gud skapte meg med vinger, la meg fly».
Slaveriet hadde aldri tatt slutt hvis det ikke hadde blitt et lovforbud mot det.
Vi trenger nasjonale lover for å beskytte oss. Vi trenger et lovforbud mot alt fangenskap i form av hijab, burka, arrangert ekteskap slik at foreldrene våre kan unngå press fra naboer og familien og de kan stå ved siden av sin datter med loven i hånden.
Toleransen i religions navn kostet mange jenters liv. Nå er det nok. Med takk til Shurika.