Defense Secretary Jim Mattis listens to a question about Russia from the media at the Pentagon, Thursday, Sept. 21, 2017, in Washington. Senior American and Russian military leaders met for an unprecedented, face-to-face session somewhere in the Middle East this week to discuss the growing tensions in the competing battles to retake one of the remaining Islamic State strongholds in Syria. (AP Photo/Alex Brandon)

De to ankom Kabul like etter klokken 8 onsdag morgen på overraskelsesbesøk. Få timer senere slo minst seks raketter ned på den militære delen av flyplassen i Kabul, et angrep Taliban påtok seg ansvar for.

Hendelsen illustrerer sikkerhetsutfordringene som Afghanistan står overfor, tre år etter at den USA-ledede NATO-styrken trakk seg ut av landet. I samme periode har Taliban-bevegelsen styrket sin tilstedeværelse. IS har også skaffet seg fotfeste.

Afghanske myndigheter er ute av stand til å håndtere situasjonen selv. Mattis og Stoltenberg forsikrer at de skal fortsette å støtte Kabuls kamp mot Taliban.

– Besluttsomhet

Mattis og Stoltenberg sa på en felles pressekonferanse med president Ashraf Ghani at de skal vise besluttsomhet for å hindre at landet blir en trygg havn for terrorister.

– Bistand fra utlandet har som mål å gi de afghanske styrkene en overveldende fordel på slagmarken, sa Mattis.

– Desto mer stabilt Afghanistan er, desto tryggere vil vi være, sa Stoltenberg, som la til at over 15 NATO-land er enige om å bidra med flere soldater for å støtte afghanske myndigheters kamp mot Taliban.

Mattis er den første fra president Donald Trumps regjering som besøker Afghanistan siden amerikanerne varslet at de ville beholde sine styrker i det krigsherjede landet på ubestemt tid.

Stadig verre

Taliban har lovet å gjøre Afghanistan til en gravplass for utenlandske styrker, og har utført brutale angrep for å opprettholde kontroll over store områder av landet.

Amerikanske generaler har i flere måneder betegnet situasjonen i Afghanistan som helt fastlåst, til tross for mange års støtte til afghanske samarbeidspartnere og fortsatt hjelp fra NATO. Amerikanske utgifter til kamper og gjenoppbygging beløper seg til over 1.000 milliarder dollar.

Krigen har pågått i 16 år neste måned, og er USAs hittil lengste konflikt.

Flere soldater

Ghani kunngjorde tidligere i år en fireårig plan der landets styrke av elitesoldater skal nesten dobles fra dagens 17.000 soldater. Planen innebærer også styrking av landets luftvåpen. Ghani planlegger i tillegg å trene opp og bevæpne 20.000 sivile.

NATO-allierte har rundt 5.000 soldater i landet.

For over en måneds tid siden kunngjorde Trump sin nye Afghanistan-strategi. Den innebærer et bidrag på 3.000 flere amerikanske soldater til Afghanistan. Disse kommer i tillegg til de 11.000 som allerede finnes i det krigsherjede landet, der de blant annet trener opp landets egne sikkerhetsstyrker og bistår som rådgivere.

Kritiske røster lurer på hva slags nytte de 3.000 ekstra soldatene vil gjøre, når selv ikke de rundt 100.000 soldatene som var der før 2014 klarte å knuse Taliban.

Store utfordringer

I februar i år var bare rundt 60 prosent av Afghanistan under myndighetenes kontroll. Rundt 11 prosent var kontrollert av Taliban og det var kamper om de resterende knappe 30 prosentene. Det viser tall fra USAs spesialrevisor for Afghanistan (SIGAR).

Tidligere denne uken gikk SIGAR hardt ut mot Washingtons opptrening av afghanske sikkerhetsstyrker. Forhastet opptrening, dårlig oversikt og feilslått styringsevne blir trukket fram som årsaker til at opptreningen fungerer dårlig.

SIGAR-sjef John Sopko sier USA er fullstendig uforberedt til å trene opp og bidra til etablering av en afghansk sikkerhetsstyrke av den størrelse og det omfang som trengs for å få landet på rett kjøl.

NTB-AFP-DPA

(©NTB)