KONGSBERG 20070706: Det er fremdeles mye vann i Numedalslågen og store deler er fortsatt oversvømt. Her fra Kongsberg fredag ettermidag. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX .
Del saken
  • 289
  •  
  •  
  •  
  •  

Et av landets største transittmottak for asylsøkere har vært plassert nær Kongsberg sentrum siden 2016. Nå skal kommunen diskutere et permanent transittmottak med plass til 750 asylanter. Det skaper sterke følelser i den vesle byen ved Lågen.

Bakgrunn

I 2016 ble det opprettet et asylmottak i de tidligere lokalene til Høyskolen i Buskerud på Raumyr noen få kilometer fra Kongsberg sentrum. Stedet ligger i et område med eneboliger, rekkehus og barnehager. Tilbake i 2015 hadde kommunen gått inn for at et mottak med plass for 300 personer skulle opprettes. De ble senere overkjørt av fylkesmann Helen Bjørnøy, etter press fra UDI, som i stedet valgte å etablere mottak med plass til 1000 personer.

UDIs planer møtte den gang stor motstand. Lokale krefter etablerte Facebookgruppen “Nei til 1000 flyktninger på Raumyr” som raskt fikk flere hundre medlemmer.

I mai 2017 ble det midlertidige mottaket lagt ned «da behovene for plasser avtok,» i henhold til UDI. Imidlertid har UDI oppe til vurdering å etablere et permanent transittmottak med opptil 750 plasser på Raumyr. I den forbindelse jobber Statsbygg opp mot Kongsberg kommune for å få de nødvendige tillatelser.

Asylmottaket har splittet befolkningen på Kongsberg i over to år. En lokal gruppe av Refugees Welcome to Norway ble opprettet i 2016. De som har engasjert seg i denne har argumentert for videreføringen av et asylmottak i kommunen. «Nei til 1000 flyktninger på Raumyr», står på den andre siden.

Rasiststempel og brunskvetting

Prisen for de som har engasjert seg mot etableringen av mottak, må sies å være høy. Geir Lundheim er en av initiativtagerne til «Nei til 1000 flyktninger på Raumyr». Han kan fortelle at fagsjef Thor Arne Hauge hos asylmottaksoperatøren Link i en samtale dem imellom i januar 2016 påsto at det fremkom “brune” og “rasistiske” holdninger hos Facebook-gruppen.

Når Resett nå kontakter Hauge, bekrefter han uttalelsene og står ved at han oppfattet det å ha vært en «generell frykt for utlendinger» og at «det kom fram brune utsagn» blant enkelte av de som postet innlegg og kommenterte på FB-gruppen. Han presiserer at han ikke mente at Lundheim hadde slike holdninger, men at det «var en del brunt» blant FB-gruppas medlemmer.

Resett lurer på hva det hadde med motstanden mot mottaket å gjøre at noen eventuelt hadde slike holdninger. Det kan ikke Hauge svare på om det hadde. På spørsmål om han er enig i at sikkerheten til naboene ble svekket av at det kom mennesker direkte fra krigssoner og hvor identiteten til flere av de som var på mottaket var ukjent, svarer Hauge at det «er sikkerhetsutfordringer rundt etableringen av et så stort mottak som Raumyr og at vi som operatør var bevisst på å møte disse.»

På spørsmål fra Resett på om han brukte begrepene «rasistisk» og «brunt» bevisst og trakk frem enkeltsynspunkter fra FB-medlemmene for å diskreditere Lundheim og de andre initiativtakerne og deres sak, sier Hauge at han ikke kan svare på om han hadde et så «bevisst forhold til bruken av dem».

Når Hauge blir forelagt sitatsjekk, ønsker han klarlagt at han «jo ikke har sagt dette til andre enn Lundheim og en annen i gruppa i en privat samtale så det er ikke brukt for å diskreditere noen i noen sammenheng.»

Resett spør om Hauge nå i ettertid vil beklage ordvalget. Han trekker på det, men svarer til slutt.

– Jeg kan jo godt beklage.

Laagendalsposten og leserinnlegg

Det er imidlertid ikke bare operatøren av asylmottaket som har brukt sterkt fordømmende karakteristikker av Kongsberg-folkets motstand mot asylmottak og tilstedeværelsen i nabolaget av flere hundre personer, i hovedsak menn, med til dels ukjent bakgrunn, psykisk helsetilstand og identitet.

I flere leserinnlegg i lokalavisen Laagendalsposten brukes sterke uttrykk om holdninger blant medborgere i Sølvbyen. Toril Mesna, leder for Kongsberg SV, skriver i et innlegg 1. september i år at et hefte kalt «Lokalnytt fra Kongsberg» som i august ble distribuert til 8000 husstander i byen, er å betrakte som «brunt oppgulp» og «rasistisk».

Mesna fortsetter:

– De som står bak heftet er de samme som arrangerte fakkeltog mot flyktningmottak på Raumyr i 2015, og som gjorde at Kongsberg i riksmedier fikk et rykte på seg for å være en innvandrerfiendtlig by. Heldigvis varte ikke det lenge, mange sterke og gode krefter klarte fort å endre det inntrykket. Alle hjelperne og de ansatte på Raumyr har all ære for det.

Mesna avslutter sitt leserinnlegg med å skrive at hun er «kvalm» etter å ha lest informasjonsheftet, som hun altså knytter til Facebook-gruppen “Nei til 1000 flyktninger på Raumyr”.

Toril Mesnas innlegg er sterk kost. Uttrykk som «brunt», «rasistisk» og «kvalmt» er av det mest fordømmende som norsk språk kan oppdrive. Og i det samme innlegget klarer Mesna å definere seg selv som del av de «sterke og gode kreftene» som har klart å beholde asylmottaket på Kongsberg. Resett har prøvd å komme i kontakt med SV-leder Mesna for en kommentar, men uten å lykkes.

Hatretorikk?

Men Mesna er ikke alene om å bli gitt spalteplass av Laagendalsposten. En person ved navn Julian Skar skriver to dager senere i samme avis at SV-lederen utrykker seg «nokså beskjedent».

Skar skriver i innlegget at FB-gruppen “Nei til 1000 flyktninger på Raumyr” utgjør et «ekkokammer av mørke krefter som hauser opp svartmaling av mennesker på flukt, konspirasjonsteorier og grov rasisme. (…) Kommentarfeltet er i stor grad preget av liknende retorikk, og utgjør en klanmentalitet som flørter med brunskvettende krefter, og et argumentasjonsnivå på dybde med en sølepytt.»

Skar ramser opp:

– Det er slike krefter som fører til at høyre-ekstreme setter fyr på asylmottak.

– Det er slike krefter som legitimerer stigmatisering av hele folkegrupper.

– Det er slike krefter som nærer et mørke som Norge tidligere har vært okkupert av. [Her mener Skar vel de tyske nazistene, red. kommentar]

Skar generaliserer over en Facebook-gruppe med over tusen medlemmer. De driver lobbyvirksomhet for å unngå at det flytter inn 750 i hovedsak unge menn, noen med traumer, midt i et nabolag med barn og unge jenter. I det samme området befinner det seg også innvandrerkvinner som kjemper mot sosial kontroll og æreskultur. Noen av disse er også med i FB-gruppa.

«Slike krefter må bekjempes,» skriver Skar. «I Norge er prinsipper om et åpent og liberalt samfunn ufravikelige grunnpilarer, enten man tror må Allah, Jahve, gud, eller på sin egen fanatiske insistering på fremmedfrykt. På Raumyr befinner ikke trusselen mot et trygt og åpent samfunn seg i tentative planer om asylmottak, men i selve nabolaget.»

Redaktøren svarer

Når Resett spør Laagendalspostens redaktør Jørn Steinmoen om de gjennom Toril Mesnas og Julian Skars innlegg har publisert hatretorikk mot helt vanlige mennesker med bekymringer for sin og sine barns sikkerhet og hvilke redaksjonelle vurderinger som ble gjort, svarer han følgende: «Laagendalsposten er en møteplass for diskusjon. Personlig hadde jeg ikke brukt denne språkbruken.»

Steinmoen mener innlegget til Skar er «helt på kanten av hva som kan stå på trykk.» Men så lenge det er «innenfor ytringsfriheten», vil avisen publisere det. Redaktøren vil ikke si seg enig i at Skar kommer med ekstreme ytringer. De er lovlige, påpeker han og henviser til at han har oppfordret folk til å klage avisen inn for PFU.

Steinmoen mener ingen enkeltpersoner blir rammet av det Skar skriver, det er snakk om over tusen medlemmer av en Facebook-gruppe. Om SV-leder Mesnas innlegg, sier Steinmoen til Resett at det «ikke er på kanten» som Skar sitt.

Han mener hun bare «beskriver sine egne reaksjoner» når hun skriver at noe er brunt, rasistisk og at hun blir kvalm. Og det må være greit, synes redaktøren.

Resett spør om Steinmoen kommer på noe verre man kan si om en nordmann enn at han er «brun», «rasist» eller «nazist». Til det svarer redaktøren: «Ikke her og nå, nei.»

På spørsmål om Laagendalsposten ville trykket innlegg med så sterk språkbruk rettet mot islam gjentar han at avisen er en «møteplass» og at det er «viktig å ha debatt». Men det må vurderes i hvert enkelt tilfelle og debattene i avisen må være relevant for lokalmiljøet.

Steinmoen konkluderer med at «Asylsaken har skapt masse sterke følelser på Kongsberg.»

Det er også Resett sitt inntrykk.

Vi trenger din hjelp. Gi en julegave til Resett i år!

  • kr

Eller betal til kontonummer 1503.94.12826
Vårt vipps-nummer er 124526
Andre måter å donere på finner du på Støtt oss siden.
  • 289
  •  
  •  
  •  
  •  

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Alvorlige personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]