Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

Det er 4000 kroner per nordmann eller like mye som vi bruker på jernbane her i landet, eller halvparten av budsjettet for veibygging. Om en skal sette kostnader i perspektiv. Faktisk er det fem milliarder mer enn skatteøkningene til Jonas, det som skulle gå til mer velferd.

Men dette er etterdønningene fra 2015 som var all time high, da kom det 30 000 asylsøkere og vi skattebetalere endte opp med utgifter som nær doblet seg på 2 år. Eldre tall er vanskeligere å oppdrive, de rødgrønne hadde ikke regnskap med i årsrapporten. De hadde fokus på tiltalende design, tillitsvekkende illustrasjoner og oppmuntrende ord. Det var da SV styrte skuta, men da FrP tok over roret så forsvant pynten og det ble tall og hvit bakgrunn.

Det er to hovedutgifter: Utlendingsdirektoratet (UDI) bekoster prosessen frem til opphold er avgjort, og Inkluderings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) bekoster integrering.

UDI brukte 8 milliarder i fjor. De har over 1000 ansatte og det koster i seg selv 1,2 milliarder. Men det er ikke bare asylsøkere som det jobbes med, de driver også med oppholds- og arbeidstillatelser, statsborgerskap og familiegjenforening.

5,2 milliarder gikk til asylmottak. Det var en nesten dobling av mottaksplasser på to år, men i løpet av 2016 ble mye avviklet og i år er kapasiteten lavere enn for to år siden. Så det er snakk om store kostnadsreduksjoner fremover. Dernest gikk 600 millioner til kommuner med asylmottak, det er for å dekke deres utgifter til diverse velferdstilbud. Beboerne fikk 650 millioner i lommepenger. Tolker og oversettere fikk 90 millioner og så ble det brukt 100 millioner på retur til hjemlandet.

IMDi brukte 13 milliarder, de har 230 ansatte og driftsutgifter på 250 millioner. Kommuner som tok imot flyktninger fikk 9,6 milliarder i integreringstilskudd, det er til bosetning, sysselsettingstiltak, velferdstjenester og administrasjon. De får tilskudd over 5 år, men det reduseres for hvert år i et forsøkt på at flyktningene skal bli selvforsørget. 2,1 milliard gikk til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne og så gikk 666 millioner i tilskudd for bosetting av enslige mindreårige.

IMDi forvalter også «Tilskudd til nasjonale ressursmiljø på integreringsfeltet». Kaka som Resett tidligere har omtalt.

I 2016 falt asylankomsten ned til 3500 personer og vi ender opp med noe tilsvarende i år, endringene i regnskapet kommer ikke før senere. I år har budsjettet til UDI blitt nesten halvert og neste års budsjett har det blitt foreslått en bevilgning på 3 milliarder. Så det går riktig vei, om da ikke noen begynner å åpne slusene igjen. De som profitterer ville vel helst ha sett andre ankomsttall.

I motsetning til UDI er det foreslått å øke bevilgningene til IMDi, i håp om at satsning på integrering skal gi positive resultater. Men om resultater faktisk oppnås, så vil det motbevise all tidligere empiri. Den viser høy yrkesdeltagelse de første årene, så forsvinner for mange ut på ulike støtteordninger og kommer aldri ut i jobb igjen.