Senterpartiet er urolig for signaleffekten dersom Stortinget instruerer regjeringen om å stanse all retur til Afghanistan.
– Vi har selvsagt forståelse for at disse ungdommene er i en krevende situasjon. Det gjør inntrykk på oss alle å høre ungdommer fortelle om frykten for å bli sendt tilbake når de fyller 18 år, sier Senterpartiets innvandringspolitiske talsperson Heidi Greni til NTB.
Samtidig ser hun klare utfordringer ved hasteforslaget fra SV om å stanse all retur – både assistert og med tvang – til Afghanistan i påvente av at sikkerhetssituasjonen i landet er bedre avklart.
– Det sender jo et signal til unge afghanere som har gått under jorden i flere europeiske land, om at alle unge som kommer til Norge, får bli. Dette er jo også del av den store diskusjonen som vi er nødt til å ta, sier Greni.
Hun understreker at partiet ennå ikke har tatt stilling til saken.
Etter onsdagens muntlige spørretime på Stortinget skal innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) og utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) redegjøre om sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.
Det skjer på oppfordring fra en samlet opposisjon. Senere på dagen skal gruppemøtene til Ap og Sp ta stilling til SVs hasteforslag, som Stortinget skal votere over allerede tirsdag. Greni viser til at et lignende forslag allerede er til behandling i kommunalkomiteen.
– Det vi skal vurdere på tirsdag, er om vi skal ha en umiddelbar stans i returer til Afghanistan fram til det andre forslaget er behandlet i komiteen og av Stortinget, sier hun.
I Arbeiderpartiet pågår en dragkamp der tidligere statsråder, AUF og flere fylkeslag argumenterer sterkt for en midlertidig returstans. Men regjeringspartiene trenger i utgangspunktet bare Sps stemmer for å få flertall for å fortsette dagens praksis.
– Vi skal jo ha høring om forslaget som er til behandling i komiteen og gå grundig inn i saken. Hva som blir utfallet, er ikke noe jeg kan forskuttere nå. Om vi kommer til å skille lag med Ap, er jo umulig å si når ingen av oss har konkludert, sier hun.
Saken gjelder de såkalte oktoberbarna, afghanske ungdommer som fikk midlertidig opphold i Norge fordi de var barn. Ifølge norske myndigheter kan de sendes tilbake til Kabul når de fyller 18 år, selv om de opprinnelig ikke kommer fra den delen av landet.
Greni ser fram til å høre regjeringens vurderinger når det gjelder hvilke områder som anses som trygge og hvilke områder som ikke gjør det.
– Redegjørelsen er spesielt interessant fordi definisjonen av trygge områder er ulik fra land til land. Områder som Norge definerer som utrygge, defineres av Sverige som trygge – og omvendt, sier hun.
– Å definere hva som er trygge områder, er regjeringens ansvar, ikke Stortingets ansvar, slik bør det være også i fremtiden, tilføyer hun.
Regjeringen fikk i 2016 flertall ved hjelp av Sp og Ap for forslaget om å fjerne det såkalte rimelighetsvilkåret ved internflukt. Det åpnet nettopp for at flere grupper av asylsøkere kunne sendes tilbake til internflukt i hjemlandet enn hva tilfellet var før.
– Samtidig er det en del spørsmål som er uavklarte. Blant annet hevdes det jo av en del organisasjoner at sårbarhetskriterier ikke blir vurdert når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere. Det blir jo også en viktig sak å gå inn i, for å se om det er noe som må justeres, sier Greni.
(©NTB)