Tenker menn og kvinner ulikt? Ja, det gjør de nok. Det er ulikheter mellom hva kjønnene interesserer seg for. Kvinner interesserer seg i stor grad for temaer som kommunikasjon og relasjoner mellom mennesker, mens menn ofte interesserer seg en anelse mer for livløse gjenstander, for eksempel teknikk, abstrakte emner, geografi etc. Denne forskjellen er medfødt, og de første bevis for disse ulikhetene kan faktisk spores helt tilbake til nyfødte babyer.
Jeg mener med dette IKKE at menn og kvinner er helt ulike. Ulikhetene i interessene mellom kjønnene, er omtrent like stor som forskjellene mellom gjennomsnittindividene av det enkelte kjønn. Det vil si at 15-20 % av alle kvinner har det vi definerer som «maskuline interesser», og tilsvarende har 15-20 % av alle menn det vi ofte omtaler som «feminine interesser».
Kultur og tenkning – øst og vest
Men disse forskjellene går også på tvers av kulturer. Europeere legger vekt på det enkelte individ som en autonom enhet, som har samme karakteristika og privilegier uavhengig av omgivelsene vedkommende er i. For østasiater derimot, er individet hovedsakelig kun et element i en større gruppering.
Europeere og kinesere har igjennom flere årtusener hatt ulik tilgang til å studere og analysere naturfenomen. Kinesere er tilbøyelige til å oppfatte både personer og naturfenomener som et ledd i en større helhet. Det var kineserne som først forstod månens påvirkning på tidevannet, og det var kineserne som oppfant kompasset.
Europeiske menn derimot, hadde tidlig en tendens til å forklare naturfenomen ved den enkeltes gjenstands egenskaper. For eksempel så er tetthet en egenskap ved en gjenstand, som avgjør om den flyter eller ei. Logikk er et system for hvordan enkeltargumenter vekselvirker – effekt av krefter. Dette utviklet antikkens grekere en egen lære om, og den læren har vært viktig for utviklingen av vitenskapen. På omtrent samme tidspunkt, det femte århundre fvt., utviklet også en lærd kineser en egen lære i logikk, men hans lære ble forbudt, da den ikke passet med konfutsianismen, og fikk således ingen påvirkning på samfunnet.
Disse ulike tenkemåtene, hvor europeiske menn, enten det skyldes natur eller kultur, er mer tilbøyelige enn asiater til å tillegge personer og ting iboende egenskaper, eksisterte for tusen år siden, og den finnes fremdeles i dag.
Hvis man som kineserne oppfatter naturfenomener som et resultat av alt altoppslukende krefter, så kan man ikke utføre eksperimenter og kontrollforsøk. Europeerne derimot, som anerkjenner du ulike gjenstandene, kan utvikle denne vitenskapen basert på eksperimenter og kontrollforsøk. Dette forklarer jeg litt nærmere i boken min «Humaniora – vitenskap eller varm luft» (1).
Opplysningstiden
En av de som utviklet vestens vitenskap var John Locke. Han begynte med å definere en person som et intelligent vesen, som er den samme tenkende ting, uavhengig av tid og sted – altså en typisk mannlig tenkemåte. Locke fastslo at forestillingen om et bestående «jeg», er nødvendig for å være moralsk ansvarlig. Den forestillingen er også nødvendig for opplysningstidens forestilling om at mennesket er enheter, som på egenhånd handler rasjonelt.
Forestillingen om både personer og fenomener som noe med iboende egenskaper, uavhengig av omgivelsene, er en forutsetning for utviklingen av vestlig vitenskapelig tenkning. Man skal kun søke sannheten, hvis sannheten er den samme for person A og person B. Og for å finne sannheten, må både A og B være objektive og se bort i fra egen personlighet.
En annen ting som er viktig, er betydning av tvil. Det at man kan tvile på om man selv har større rett på noe, enn andre. Herunder ligger også en åpenhet for at andre kan ha større betydning enn en selv, og denne åpenheten er grunnlaget for utviklingen av et rettsvesen, vitenskap, ytringsfrihet, demokrati og menneskerettigheter, og i det hele tatt tankegodset som tok form under opplysningstiden.
Den maskuline tenkningens betydning
Det er viktig å ikke glemme at vitenskap og opplysningstiden er et resultat av menns tenkning. Det er menn som klarer å tenke som enkeltindivider, på forskjellige individuelle egenskaper, drivkrefter og lignende. Kvinner flest er mer «øst-asiatiske» i tenkemåten. Kvinner har lettere for å oppfatte personer og gjenstander som elementer i et altomfattende miljø eller kraftfelt. Mange kvinner, og menn som tenker som kvinner, nekter å se personers iboende, medfødte og biologisk bestemte egenskaper, og ser personen som et uttrykk av sosiale påvirkninger, som element i et sosialt miljø, hvor personens «jeg» skifter med samfunnets strømninger. Og på samme vis som kineserne ser de som regel et fenomen som blir utsatt for altoppslukende krefter, noe som utelukker kontrollerte forsøk.
I historiens løp, til og med så sent som på 1800-tallet, mente mange menn at kvinner ikke har evner for rasjonell tenkning. De ville helst holde kvinner vekk fra utdanningsinstitusjoner, og ute av politikken, selv om mange kvinnelige regenter opp igjennom europeisk historie har disponert minst like dyktig (og krigersk!) som menn.
Hvis vi ser enda 150 år senere, til vår tid, er kvinnene faktisk kommet i overtall på de tidligere mannsdominerte utdanningsinstitusjoner, og mer enn 50 % av alle universitetsstudenter er nå kvinner. På de humanistiske fakultetene er kvinner totalt dominerende. Og mange kvinner har sågar bevist at kvinnelige forskere ikke står tilbake for mannlige.
Hvis det finnes noen kvinner i et vitenskapelig fellesskap som blir dominert av menn, så vil disse kvinnene ofte tenke som menn, og gjøre det like bra. Men det skjer noe når andelen kvinner blir meget høyt, da blir ofte den kvinnelige måten å tenke på fremskridende, og denne blir til og med understøttet av mennene på samme studie. Dette begynner vi å se tegn på nå, at mange kvinner er i gang med å ødelegge det akademiske miljø. Kanskje hadde de betenkte mennene som ville holde kvinnene ute av universitetene på 1800-tallet allikevel noen poenger?
(1) Kåre Fog (2015) Humaniora – videnskap eller varm luft. 496 pp. Forlaget Mysis. Oldkinesisk vs. oldgræsk videnskab omtales i kapitel 3.