Ja, det er noe primitivt i oss mennesker. Kroppen er styrt av kjemikalier og hormoner. Panikk, frykt, gåsehud, glede, nytelse, sorg osv. Flere ganger har jeg møtt motstand når jeg sier at i mange tilfeller er «depresjon» ikke en kronisk lidelse. For friske mennesker er ofte «depresjon» et valg man tar. Et valg som blir en vane. Men vi har også styrken til å ta oss selv i nakkeskinnet og bevisst velge en positiv tanke fremfor den deprimerende. Og det å ta valget om å tenke positivt kan også bli en vane. Å tenke positivt er en kunst.
Menn jager, og du kan unne deg selv å bli smigret og avvise tilbudet med et smil. Du kan til og med gi komplimenter som trøstepremie så det mannlige ego ikke blir skadet og slutter å jage. Vi må ikke ødelegge hverandres selvtillit.
Menn jager. Hvor mange ganger har ikke jeg tenkt kl. 02.00 på en fest at jeg «kan likeså godt dra hjem nå. Har jo avvist samtlige herrer på festen for denne gang». Rockere, punkere, hippies, politikere, nerder eller hva nå enn jeg velger å identifisere dem og huske dem som. Gentlemen alle sammen. De har akseptert mitt avslag og vil ikke prøve å overtale meg igjen, i kveld. Men neste gang de ser meg, så vil de prøve igjen – fordi menn jager. Og jeg kan trygt gjenta prosessen om utveksling av hyggelig smiger og avslå tilbudet uten å verken ta noen skade eller gjøre noen skade.
Disse mennene har lært å ta imot avslag. De har lært å respektere. De har lært å sørge for at jeg føler meg trygg. De har lært å være hyggelige. Jeg skremmer dem heller ikke. Jeg truer dem heller ikke. De er alle frie mennesker som tar respektable valg. Jeg er tydelig på mine grenser og de respekterer dem. De tar valget om å respektere. Vi tar valget om å respektere hverandre. Selvfølgelig er det lov til å spørre når vi vet at nei betyr nei.
Klart jeg har også møtt menn som har sagt ting som «ingen vil ha noe seriøst med jenter som ligger rundt». Da kan det føles nødvendig å gjøre en liten skade på egoet til mannen ved å avvise uten smiger, smil eller videre ordveksling. Jeg beslutter at egentlig ikke mente det og har usikkerheter han må vokse av seg. Kanskje har han opplevd bedrag og trenger tid for å modne det fra seg.
Kulturforskjeller
Muslimske menn, holder jeg meg unna. De taler nedverdigende til meg. De tar det valget de har lært å ta. Og jeg er komfortabel med å verken utveksle smiger, komplimenter eller befinne meg i en situasjon hvor jeg vil bli stilt ansvarlig for voldtekt. Voldtekt er et valg han tar. Avslag kan ikke hindre det. Tildekking kan ikke hindre det. Hijab, niqab, skrik og gråt kan ikke hindre det. Han har ikke lært at jeg er et menneske. Han har ikke lært å ikke skade meg. Han har lært at det er min feil. Hans gud, religion, kultur samfunn, venner og familie sier at det er min feil at de lærer han å velge voldtekt.
Kvinner som velger hijab og kvinner som kritiserer gentlemen ødelegger for kvinner og menn som respekterer hverandre. Kvinner som bærer hijab og kvinner som kritiserer gentlemen slipper voldtektsmenn til for å ta fra alle frie kvinner friheten deres. Kvinner som hater gentlemen og kvinner som velger ansvar for voldtekt i form av hijab vil være undergangen for likestilling. Fordi de viser oss at friheten var bortkastet på dem.