Uenigheter på Kongsberg om det skal opprettes et asylmottak har skapt store splittelser i lokalmiljøet. Nå har UDI besluttet å legge vekk planene om et permanent mottak, men konflikten i lokalsamfunnet har fortsatt ringvirkninger. Flere av medlemmene i Facebookgruppa «Nei til 1000 flyktninger på Raumyr» hevder at lokalavisen Laagendalsposten ikke dekker lokalnyhetene slik de burde. Helt spesifikt mener de at kriminalitet knyttet til mennesker med utenlandsk opprinnelse får særbehandling i form av at Laagendalsposten unnlater å skrive om det, eller kun gjør det lang tid etter hendelsene.
For to dager siden publiserte Laagendalsposten en artikkel om at en 13 år gammel jente skal ha blitt voldtatt i biblioteket på Krona. Gjerningsmannen skal være i slutten av tenårene, og skal etter det Resett erfarer være av ikke-vestlig innvandrerbakgrunn. Hendelsen skal imidlertid ha funnet sted for omtrent tre uker siden, og flere i lokalmiljøet har visst om hendelsen. Likevel har lokalavisen unnlatt å rapportere om hendelsen inntil nylig.
Geir Lundheim er en av de mange som engasjerte seg mot de nå skrinlagte planene om asylmottak på Raumyr. Nå går han til frontalangrep på Laagendalsposten og mener at svært mange i lokalmiljøet ikke lenger stoler på lokalavisen.
– Det er ikke første gang Laagendalsposten unnlater, eller utviser motvilje mot å publisere alvorlige hendelser. Vi har fått mange tilbakemeldinger på hendelser de ikke har omtalt. Knivepisoden som fant sted for en stund siden omtalte ikke Laagendalsposten. Et område av byen ble sperret av i to timer før de tok personen bevæpnet med flere kniver. Kvinnen som ble truet tipset selv Laagendalsposten om denne hendelsen uten at noe ble publisert i avisen. Så mottok hun et brev fra redaktøren med takk for tipset og to flaxlodd. Da hun så ringte redaktøren og spurte om hvorfor de ikke skrev om denne hendelsen, fortalte han at han ikke kjente til denne hendelsen. Ganske merkelig når brevet med flaxloddene bar redaktørens navn. Senere fremkommer det at årsaken til at de valgte å ikke omtale hendelsen var at gjerningspersonen var et psykiatrisk tilfelle, men hvorfor skal ikke så alvorlige hendelser omtales uansett? spør Lundheim.
Lundheim mener dessuten at Laagendalsposten sensurerer ytringer de er uenige i fra sine kommentarfelt.
– Den siste hendelsen hvor en 13 år gammel jente ble voldtatt inne på biblioteket ble ikke lagt ut på Facebook og først omtalt nesten 3 uker senere. Dersom Laagendalsposten legger ut slike hendelser på Facebook, slettes de gjerne etter kort tid. Kommentarer slettes både på Laagendalspostens Facebooksider og under artikler. Selv helt uproblematiske kommentarer sensureres, sier Lundheim.
Sjefredaktør i Laagendalsposten, Jørn Steinmoen, kjenner seg ikke igjen i anklagene rettet mot avisen.
– Dette er påstander som ikke har rot i virkeligheten. Laagendalsposten legger selvsagt ikke nasjonalitet, religion, kjønn eller andre tilsvarende kriterier til grunn for hva vi publiserer eller ikke. Fra tid til annen hender det dessverre at vi i vår avis får greie på saker for sent i forhold til hva vi ønsker. Noen ganger er det presseetiske grunner til at vi ikke kan publisere alt det vi måtte vite. Men vi har aldri unnlatt å omtale noe av overnevnte grunner, hevder Steinmoen.
Videre forklarer Steinmoen at avisen ikke kan publisere saker basert på det han kaller rykter.
– Fra tid til annen kommer vi over rykter, eller publiserte saker på forskjellige sosiale medier med tilsvarende historier som det vises til. Da foretar vi selvfølgelig våre egne undersøkelser hos de kilder vi mener vil være relevante. Flere ganger har det vist seg at innholdet i disse historiene ikke stemmer. I tillegg, som du som journalist vet, vi kan ikke publisere verken rykter eller uverifiserte påstander. Det ville være et soleklart brudd på både Vær varsom-plakaten og normal etisk tankegang. Vi må som all annen presse kunne dokumentere det vi setter på trykk.
Fjerning av kommentarfelt på enkelte artikler kommenterer sjefredaktøren slik:
– At vi som lokalavis velger å ikke ha kommentarfelter fra en del saker er en helt normal ting å gjøre. Dette gjelder på flere områder. For eksempel har vi ikke kommentarfelter på krimsaker på vår nettavis. Vi har ikke mulighet til å moderere kommentarfelt på samme måte som større medieaktører. Laagendalsposten må påse at kommentarene er innenfor de presseetiske retningslinjene. Vi som publisister har et ansvar på vårt kommentarfelt – og til og med eksempelvis på vår Facebook-konto. En del andre aviser har lukket sine kommentarfelt av samme grunn. Vi har altså valgt å ha en variant hvor våre lesere i de aller fleste tilfeller kan få kommentere våre saker, men hvor vi kan droppe dette når vi av erfaring vet at det kan oppstå etiske utfordringer, avslutter Steinmoen.