By Thron Ullberg. Wikimedia Commons

Svenske tilstander er blitt en flittig brukt frase i den norske politiske debatten, men vi er ikke alene om å diskutere den alvorlige situasjonen i vårt naboland mot øst. Den tiltagende segregeringen i svenske storbyer, økende kriminalitet og voldtektsbølge har vekket reaksjoner over hele den vestlige verden. Av enkelte er Sverige blitt referert til som Europas voldtektshovedstad, og mange forbinder svenske forsteder med bilbranner og opptøyer. Hva mener egentlig svenskene selv om utviklingen? Er de like positive til det flerkulturelle samfunnet som mediene deres gir inntrykk av?

Katerina Janouch er en svensk journalist, forfatter og samfunnsdebattant av tsjekkisk bakgrunn. Hun kom i hardt vær etter et intervju på tsjekkisk TV der hun beskrev et dystert bilde av det nye, mangfoldige Sverige. Janouch ble beskyldt for å spre en skremselspropaganda som ikke stemmer med virkeligheten. Hun har fortsatt å kritisere etablissementet og har satt ord på bekymringer mange svensker har for sitt lands fremtid, blant annet på sin blogg, Katerina Magasin.

– Bildet man får servert i media stemmer ikke. Svært mange svensker er alvorlig bekymrede for situasjonen. Alle jeg har snakket med, fra politifolk til ansatte i sosialtjenesten og hos Migrationsverket, alle sammen sier de at det er krise, sier Janouch til Resett.

Voldtekter øker

Hun vektlegger at det fremst er kvinner som er blitt rammet av den dystre utviklingen i landet.

– Det er først og fremst kvinner som kommer dårlig ut av det her. Det er jo blitt et mannsoverskudd i Sverige på grunn av den store asylinnvandringen. Og ingen vet hvem disse mennene er. Myndighetene har opptrådt helt ansvarsløst ved å ikke ta rede på folks identitet før de er blitt sluppet inn i landet. Jeg har dessuten sett en del på økonomiske kalkyler og analyser situasjonen, og det er klart at dette taper Sverige stort på, ikke bare økonomisk, men også kulturelt og sosialt. Det er veldig negativt for oss, sier Janouch.

Det sies ofte at de fleste voldtekter forekommer innen nære relasjoner. Slik er det ikke lenger i vårt naboland.

– Tidligere ble de fleste voldtekter i Sverige utført av en som stod offeret nært. Nå er dette snudd på hodet fullstendig, hele 70% av voldtektene er nå overfallsvoldtekter av ukjent gjerningsmann, dette fremkommer i statistikk fra BRÅ. Men politiet henlegger 13 voldtektsanmeldelser hver dag, forteller Janouch.

Hun mener at svenskene sliter med å håndtere den økende kriminaliteten, fordi man i Sverige ikke har vært vant til de formene for kriminalitet som nå brer om seg i store deler av landet.

– Vi har veldig mye importert kriminalitet som vi ikke aner hva man skal gjøre med i Sverige, fordi vi nesten ikke har erfaring med sånne saker. Det er gjengkriminalitet, det benyttes håndgranater og det forekommer skyteepisoder på åpen gate. Mange mennesker er redde for å gå ut. Noen er til og med blitt oppsøkt og ranet hjemme hos seg selv.

Likevel mener Janouch at man ikke må svartmale for mye.

– Det er ikke sånn at alt går dårlig i Sverige og det finnes fortsatt ressurser, men situasjonen vi har havnet i som følge av den store innvandringen er uholdbar. Nå flytter folk ut av sentrale Stockholm også, det er blitt mer utrygt selv der.

Berøringsvegring

Janouch forteller at hun etter intervjuet i tsjekkisk TV bestemte seg for å reise rundt i Sverige for å se selv hvordan det stod til. Det som møtte henne var langt verre enn det hun hadde sett for seg og det hun hadde snakket om i intervjuet.

– Etter at jeg ble intervjuet i tsjekkisk TV ble jeg anklaget for å spre misinformasjon om Sverige. Jeg bestemte meg for selv å ta rede på hvordan situasjonen faktisk er, så jeg reiste rundt i Sverige og sjekket det ut på egen hånd. Jeg fant ut at jeg i intervjuet kun snakket om problemene slik de fremstod på overflaten, virkeligheten som møtte meg er faktisk mye verre. Men i Sverige får man ikke være for direkte. Det finnes en konfliktskyhet. De som sier at alt går bra og at alt går dårlig tar begge feil. Men Sverige har store problemer, sier Janouch

Skattetrykket i Sverige er blant de aller høyeste i den vestlige verden. Janouch peker på følelsen av urettferdighet som dukker opp hos mange hardtarbeidende svensker som opplever at velferden kuttes for dem selv og deres familier, mens unge, mannlige migranter får gratis bolig og bidrag, betalt av svenske skattebetalere.

– Det er bittert for svensker som betaler så mye i skatt at de skal betale alle fordeler og bidrag til alle asylsøkerne. Kanskje har de en mamma som ikke får den omsorgen hun har behov for, samtidig ser de at unge, mannlige migranter nyter godt av generøse fordeler og bidragsordninger, betalt for av svenske skattemidler. I Sverige har man tradisjonelt sett alltid stolt på staten. Man har sett på staten som en positiv aktør man kan regne med. Når så staten ikke lenger presterer eller svarer til folkets forventninger er det ikke merkelig at folk blir opprørte.

Ifølge Janouch er dessuten mange eldre innvandrere i Sverige nå meget bekymrede.

– De som kom for 30-40 år siden reagerer spesielt sterkt. De er kjempeglade i Sverige og er veldig redde for det som nå skjer med landet de har integrert seg inn i, sier Janouch.

Har hun rett er dette godt nytt for Sverigedemokraternas partileder Jimmie Åkesson, som har sagt at han tror hans parti kan bli stort blant innvandrere.

Janouch maner til politisk lederskap og peker på at det må gjøres noe radikalt for å snu situasjonen. Sverige har nå 61 såkalte utenforskapsområder og det blir stadig flere. 23 områder betegnes som spesielt utsatte områder. Dette er områder ordensmakten vegrer seg for å gå inn i.

– Det må gjøres noe radikalt, men våre politikere er ikke skikkede til det. De hadde egnet seg dersom alt hadde vært stille og rolig, men slik er det ikke nå, langt i fra. Hele Sverige er destabilisert, sier Janouch.

Videre bedyrer Janouch at hun nesten utelukkende har fått positiv respons etter at hun begynte å adressere disse problemstillingene.

– Jeg får enormt mye støtte. Jeg får massevis med meldinger og mailer, også fra folk i andre europeiske land. På Twitter hadde jeg en måned 7,3 millioner visninger, noe som er på nivå med svenske, riksdekkende medier. Jeg ligger på 30. plass på listen over de mest utlånte forfatterne ved svenske biblioteker, likevel blir jeg ikke invitert dit. 

Katerina Janouch lover at hun ikke kommer til å gi seg.

– Jeg kommer ikke til å vike, jeg kan ikke slutte å snakke om dette nå. Etablissementet vil liksom stilne folkets stemmer, men det går ikke lenger. Folk er nå så sinte. Jeg er imot alle former for ekstremisme, både til høyre og venstre, men jeg kan på en måte forstå at folk i sin avmakt søker seg til ekstremistiske grupperinger. Jeg er ikke rasistisk eller fremmedfiendtlig, men jeg bryr meg om det svenske samfunnet og om det fungerer slik det skal, avslutter hun.

 

 

Advertisements

Velkommen til Resetts kommentarfelt

Kommentarer forhåndsmodereres, det kan derfor ta noe tid før de dukker opp i kommentarfeltet. Skriv gjerne kort. Resett tar ikke ansvar for lenker til andre sider og for filmlenker. Resett står ikke inne for meningene som uttrykkes av den enkelte kommentator. Personangrep, hets, trusler og oppfordring til vold, spamming, trolling og avsporing av debatten er ikke tillatt. Det oppfordres til normal høflighet. Resett forbeholder seg retten til å fjerne enhver kommentar uten begrunnelse. Ved å kommentere her godtar du disse betingelsene. Gjentatte brudd på betingelsene kan føre til utestengelse.
Har du spørsmål knyttet til kommentarfeltet kan du sende det til [email protected]