De store dominerende internettselskapene Facebook og Google spiser opp annonsemarkedet i Norge. De er registrert i skatteparadiser og etterlater smuler her hjemme. I EU tar de en «Double Irish»: selskapene holder til i Irland der skatten er lav og så kjøper de dyre tjenester av en postboks i et skatteparadis.
Det høres ut som en påskekrim, en dårlig en. At verdens største selskaper ler hele veien til banken, mens mannen i gata blir flådd av futen.
Skattesystemet tilhører gårsdagen, den gang varene var fysiske.
I den digitale økonomien har de store selskapene Google, Facebook, Amazon, Microsoft og Apple en stall av advokater. Silkedresser som bruker lykt og lupe for å finne svakheter i ulike lands lovverk.
De forsøker å tette smutthullene. Men verden er stor og inneholder mange land med ulike interesser. Selv om viljen er der, er det ikke alltid så lett å få alle til å signere på samme papir.
Facebook er registrert i Irland og har kunder i Norge som kjøper annonser rettet mot det norske markedet, skal de betale skatt i Norge?
– Inntekt opptjent ved annonsesalg fra et utenlandsk selskap som ikke er skattemessig hjemmehørende i Norge vil etter dagens skatteregler som hovedregel ikke være skattepliktig til Norge, selv om annonsene er rettet mot det norske markedet, svarer seksjonssjef Astrid Tveter i rettsavdelingen i Skatteetaten.
Facebook omsetter for store summer i det norske annonsemarkedet og skatteinntektene forsvinner ut av landet?
– Regjeringen ønsker å begrense omfanget av internasjonal skatteplanlegging. Økonomisk virksomhet bør skattes i det landet den foregår. Overskuddsflytting gir lavere skatteinntekter og kan medføre en dårlig konkurransesituasjon aktører som bare driver i Norge, svarer statssekretær Jørgen Næsje (Frp) i Finansdepartementet til Resett.
Dagens skatteregler ble utformet da varene var fysiske.
Selskapene måtte være tilstede for å gjøre forretning. Men med internett så har det kommet immaterielle varer, slik som musikk, pengespill og annonser. Dette kan en kjøpe uten at tilbyder har tilhørighet i Norge og det skaper en usunn konkurranse.
Norske selskaper betaler skatt mens konkurrenten slipper.
Hva bør gjøres for å endre på dette?
– Den digitale økonomien vi lever i nå gjør det mulig å drive på en måte som setter små lokale fysiske fotavtrykk i de enkelte land, så lenge man selger tjenester som lar seg levere digitalt. Det er internasjonal enighet om at stedet der verdiskapningen skjer i større grad skal være styrende for hvor internasjonale konsern skattlegges, forklarer Astrid Tveter i Skatteetaten.
Hva gjør regjeringen for å forhindre skatteflukt?
– I Norge forhandler vi ikke om skattenivå med enkeltselskaper, men ønsker like regler og likebehandling. Regjeringen har iverksatt flere tiltak og samarbeider internasjonalt for å redusere skatteplanlegging. Regjeringen har fått senket selskapsskattesatsen, noe som vil gjøre aggressiv skatteplanlegging mindre lønnsomt, svarer statssekretær Jørgen Næsje.
I 2014 og 2015 gjennomførte OECD og G20-landende et felles prosjekt.
Formålet er å styrke internasjonale og nasjonale regler for å kunne motvirke overskuddsflytting og uthuling av landenes skattegrunnlag. For tiden pågår et stort arbeid for å gjennomføre endringene som ble foreslått i prosjektet. Norge deltok aktivt i prosjektet og deltar også aktivt i oppfølgingen.
Det ble vedtatt en rekke endringer av de såkalte modellbestemmelsene i skatteavtaler, som for eksempel reglene om fast driftssted, tilgang til avtalebeskyttelse, hvor selskaper anses hjemmehørende.
For å sikre en rask og effektiv gjennomføring av disse i eksisterende skatteavtaler har en gruppe på 101 land forhandlet frem et multilateralt instrument som kan implementere endringene i gjeldende skatteavtaler. Denne avtalen ble undertegnet av finansminister Siv Jensen og 66 andre land 7. juni 2017.
Ingen liker skatt, men det er et nødvendig onde.
Vi har en velferdsstat og den koster skjorta. Alle må bidra. Facebook har en kontoradresse i Oslo og betaler skatt for smuler av de reelle inntektene de genererer. Kommer inntektene deres noen gang våre innbyggere til gode?