Etter de siste årenes terrorangrep på julemarkeder og andre vestlige mål fra jihadister har mange land blitt mer bevisste på sikkerhet rundt arrangementer som samler mange mennesker. I fjor ble 12 mennesker drept og 56 såret etter at en jihadist kjørte en lastebil inn i et julemarked i Berlin, med mål om å kjøre ned så mange mennesker som mulig.
Resett har tidligere skrevet om at det også i år har det blitt avslørt planer om angrep på julearrangementer. I Tyskland ble seks syriske menn arresterte for terrorplanlegging mot et julemarked. Mennene var IS-tilhengere.
Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Frykten for lignende angrep preger Europa, og er også i høy grad gjeldende i Norge, der bybildet i for eksempel hovedstaden er preget av kloakkrør og andre typer sperringer for biltrafikk.
Sør-Norge har også fått på plass sikkerhetstiltak mot terrorangrep. I Arendal har de sikret torvet, før julegrantenningen som gikk av stabelen lørdag ettermiddag, melder Fædrelandsvennen. Flere lastebiler sperret gatene inn mot torget.
– Dette var en forholdsregel for å sikre publikum mot at kjøretøy kommer inn på torvet, sier vaktleder ved Arendal politistasjon, politiførstebetjent Torbjørn Trommestad. Politiet tok på forhånd kontakt med Arendal kommune for å høre om muligheten for å få sperret gatene, og kommunen stilte opp med fire lastebiler.
– Det er dessverre blitt nødvendig å sikre oss på denne måten mot terroranslag, sier Trommestad.
Også i Kristiansand har de tatt sine forholdregler mot terrorangrep, men i motsetning til Arendal har de valgt en mer diskré og usynlig sikring før juletretenning på søndag.
– I Kristiansand samarbeider vi med kommunen og vi skal ha synlige politipatruljer i gatene når juletreet tennes på søndag, sier ordenssjef ved Kristiansand politistasjon, Dag Tallaksen. Den fysiske sikringen mot terroranslag skal være så diskré og usynlig at folk ikke vil merke noe, med mindre de ser nøye etter.
Tallaksen vet ikke hvorfor politiet i Arendal og Kristiansand ser ulikt på hva som er gode sikringstiltak, men sier at de har et felles instruksjonsgrunnlag, og at de nok bør snakke litt sammen.
Stabssjef Bård Austad i Agder politidistrikt sier at han er mer opptatt av at politiet har en felles holdning til sikring enn at sikringstiltakene er like, og at det forståelig at det er noen lokale forskjeller. Han er ikke redd for at synlig terrorsikring skaper mer frykt hos befolkningen.
– Jeg tror at folk setter pris på at kommune og politi sikrer, og at de forstår at kommunene har forskjellige praktiske tilgjengelige virkemidler. Det skal ikke se ut som krig, men det vesentlige er tryggheten, sier Austad.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har redusert trusselnivået fra sannsynlig til mulig anslag mot folkemengde.