Onsdag, den sjette desember, satte kuldebølgen inn over Midt-Norge.
«Minus 32 grader» stønnet Leiulf da han så på gradestokken. Han fikk kle seg ekstra godt.
Leiulf dro på seg ull-stillongs utenpå superundertøyet og kledde møysommelig på seg de tykkeste klærne han kunne finne.
Langsom strevet han seg bort til Florentinas hus.
«Huttetu, det er jo så kaldt at en stakkars mann fryser nøttene av seg,» sutret Leiulf.
Han kom seg til Florentinas hus, fikk kula av en trøtt Florentina og vagget videre til rådhuset.
Det tok litt tid før han fikk av seg yttertøyet og han var faktisk ganske svett da han hadde fått av seg alt som skulle av.
«Nå skal det smake med kaffe, men først til Ravn,» sa Leiulf.
Ravn tok imot den femte kula og låste den inn i safen.
«Vet du, Ravn, jeg begynner å bli lei av disse helvetes kulene,» sukket Leiulf.
Ravn humret.
«Jeg hørte Kriserud og presten på radioen i går,» sa Ravn.
«Ja, har du hørt? For noen tullinger,» sa Leiulf og gren på nesen.
Ravn himlet med øynene. Han var ikke sikker på om presten og Kriserud var de eneste tullingene i denne historien.
«Nei, skal vi hente oss kaffe?» Ravn snudde seg og smilte til Leiulf.
«Leiulf, dette er Florentina, jeg er på møte på menighetshuset og her henger det tre julekuler! TRE STYKKER, tenk deg det, du,» hvinte Florentina inn i røret.
Leiulf måtte sette seg.
«Tre stykker? Er du sikker?» Leiulfs hjerte dunket hardt.
«Ja, tre stykker! Hvordan skal vi få fatt i dem?»
«Kom hjem til meg i ettermiddag så kan vi planlegge noe,» sa Leiulf og avsluttet samtalen.
Tre kuler, det var noe, det. Hvis han kunne få klørne i disse tre, så hadde han åtte stykker. Det var en tredjedel og da begynte det å hjelpe.
Han måtte ringe opp Florentina og forsikre seg om at det var Arita-kuler. Florentina kunne ha blingset.
Florentina sverget på at disse kulene var ekte Arita-kuler.
Leiulf fikk hjertebank igjen. Tre stykker? Det var flere enn han hadde kunnet håpe på.
Nei, han fikk nok kontakte Lompa og høre med han om hvordan de skulle få fatt i disse kulene. Først fikk han snakke med Florentina og høre nærmere om lokalet og få fatt i litt informasjon om hvor kulene befant seg.
Florentina var selvsagt medlem av menighetsrådets kvinnegruppe.
Akkurat dette året skulle kvinnegruppa pakke gaver som Blåkors kunne dele ut til vanskeligstilte.
Kvinnegruppa hadde strikket sokker og skjerf. De hadde presset handelsstanden for marsipan og sjokolade som ble puttet inn i pakkene.
Kvinnene var overbevist om at disse pakkene ville bli godt mottatt.
Aller helst ville de ha puttet tobakk opp i pakkene, men det fikk de ikke lov til av politikerne. Tobakk var aldeles for farlig, må vite.
«Overformynderi,» freste Florentina og danderte et skjerf nede i gaveboksen.
Hjemme hos Leiulf knitret det så godt på peisen.
Florentina satte seg godt til rette i lenestolen og ba Leiulf om en kopp te.
Det tok ikke lang tid før Leiulf serverte Florentina både te og smørbrød.
«Kanskje du ville hatt middag?»
Florentina ristet på hodet. Nei, middag ville hun ikke hatt. Hun slanket seg for øyeblikket.
«Det blir så mye mat i desember,» sa hun og grep et smørbrød.
Leiulf kunne ikke forstå at det var mindre kalorier i smørbrød enn hva det var i middager, men han sa ingenting, dietter var liksom Florentinas område.
«Vi kan jo høre med menighetsforstanderen om vi kan få disse julekulene i bytte mot tre andre kuler,» sa Florentina.
«Det der forsøkte jeg med presten og det førte meg rett i ulykken,» sukket Leiulf.
«Jo, men menighetsforstanderen er ikke like firkanta som presten, tror jeg,» innvendte Florentina.
«Du tror, men du vet ikke,» sa Leiulf og så på Florentina med et intenst blikk.
«Jeg kan da ikke vite før jeg har spurt, din dust!» Florentina lo.
«Nei, du kan jo ikke det,» sa Leiulf i et fredelig toneleie.
Så ba han om alle detaljer rundt kulene. Han la frem penn og papir foran Florentina og ba om en åstedstegning.
Florentina skisserte opp en tegning.
Leiulf gransket den inngående.
Han lovte Florentina å tenke over hennes forslag om å spørre menighetsforstanderen og å få byttet til seg kulene.
«Vi er vel ingen skurker, Leiulf?»
«Nei, det er vi ikke,» svarte Leiulf og lagde jugekors med fingrene.
Så fort Florentina hadde gått hjem sendte Leiulf en sms til Lompa:
«Kan du ringe meg så fort som mulig?»
Svar kom: «Er i Oslo, ringer så fort jeg er hjemme!»
«Faen,» sa Leiulf. Det passet dårlig at Lompa var i Oslo nå, men samtidig var det lite man kunne gjøre med dette.
Leiulf bestemte seg for å ta seg en liten rekognoseringsrunde.
Han drasset på seg alle klærne og vagget ut.
Ved menighetshuset gikk han inn i hagen, fant en kasse og kikket inn vinduet.
Jammen så han ikke rett på kulene.
«Oi, oi, komme til pappa,» lokket Leiulf og smekket med tungen.
Tre kuler, da ville han ha åtte til sammen, en tredjedel ble resultatet. Han måtte få fatt i disse kulene.
Leiulf stilte kassen tilbake og gikk ut på veien igjen.
«Nei, men, er det ikke selveste ordføreren?»
Leiulf kjente igjen stemmen til presten så han snudde seg ikke, men lot som han ikke hørte presten og fortsatte å gå. Presten tok han igjen og grep Leiulf i ermet.
«God kveld, Leiulf,» sa presten.
«Åh, god kveld. Jeg gikk i egne tanker,» svarte Leiulf sukkersøtt.
«Tydeligvis,» sa presten.
«Hvor er du på vei?» Leiulf så på presten.
«Jeg går bare en kveldstur,» svarte presten.
«Jeg også,» sa Leiulf og la til: «men, nå er jeg på vei hjem.»
«Jeg også,» sa presten.
«Jo, men da går jo du i helt feil retning,» påpekte Leiulf.
«Ja, jeg gjør visst det,» svarte presten og rødmet.
Leiulf og presten tok farvel og gikk hver til sitt.
«Faens prestejævel,» freste Leiulf.
«Den godeste ordføreren har noe på gang, jeg kjenner det på meg,» sa presten.
Den kvelden gikk Leiulf til ro med en uro i sitt indre. Han tenkte på de tre kulene og lå lenge og vred seg. Da han sovnet drømte han at han deltok i et TV-program som het Tre Julekuler for Leiulf Galtebro.
Presten, på sin side, drømte at han var med i filmen Ordføreren ringer alltid to ganger. Han drømte at Leiulf Galtebro var en psykopat som jaktet på prester.
Dette var ikke noen god natt for verken ordfører eller prest.
Vil Leiulf få fatt i de tre kulene?
Er Leiulf psykopat?
Er presten psykopat?
Kommer Florentina til å bli mer involvert enn hva hun er?
Følg med!
(Teksten er en parallellpulisering med Flagdumposten og er gjengitt med tillatelse fra forfatteren. Prologen til kalenderen kan leses her.)