OSLO, Norge 20160927. Politiet i arbeid. Arrestasjon. Håndjern som blir satt på hendene til en person. NB! Modellklarert til redaksjonell bruk. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Andelen kvinnelige politistudenter i Norge har økt kraftig siden 1990-tallet og nærmer seg nå 50 prosent. I opptakstatistikken til PHS for Norge som helhet fremgår det at 46,2 prosent av studentene i 2017 er kvinner. Kvinneandelen ved Politihøgskolen i Oslo er høyest i landet med 51,9 prosent. I 1996 lå kvinneandelen på 27,3 prosent.

Hva blir konsekvensene?

En video som ble kjent tidligere i år viser tre kvinnelige politibetjenter i Sverige, som sliter med å pågripe en enslig mann. En politioverbetjent fra Østlandet mener at opptakskravene er altfor lave.

– Denne videoen forundrer meg ikke, når tre små jenter på kanskje 45 kilo og som er 1.60 cm høye skal håndtere en mann som sikkert er sterk. Utfordringen med mindre politifolk har vi også i Norge. Det begynte da Politihøgskolen fjernet kravet om minimumshøyde. Man kan ha god teknikk, men veier du 45 kilo og er 1.60 høy, så klarer du ikke å ta en svær mann. Men kravene, de klarer du, sa politioverbetjenten til Dagbladet.

Studieleder ved Politihøgskolen: – Ikke bare fysisk styrke som er viktig

Hilde Sørum er studieleder for orden og beredskap ved Politihøgskolen i Oslo. Hun forteller Resett at fysiske konfrontasjoner kun er en liten del av det omfattende arbeidet politiet utfører i sin beskyttelse av oss borgere.

– Det er ikke kun fysisk styrke som gjelder når man skal forsvare borgerne. Kvinnelige politibetjenter er vel så flinke på å dempe konflikter, og de fleste oppgaver løses ikke med makt. Men om det kommer til fysisk maktbruk, så er alle betjentene trent i arrestasjonsteknikk, sier hun.

Sørum vedgår at vekt og høyde kan spille en rolle i en fysisk konfrontasjon, men presiserer at politiet besitter flere maktmidler enn rå fysisk kraft alene.

– Generelt sett er de vel så flinke som sine mannlige kolleger. De er godt trent og har lært seg teknikker både for å pågripe og for å ivareta egensikkerheten. Selvfølgelig vil vekt og høyde kunne spille en rolle i en fysisk konfrontasjon, men politiet har jo flere maktmidler enn rå fysisk styrke å benytte seg av. Vi har fokus på maktpyramiden. Politistudentene trener på å håndtere fysiske konfrontasjoner i forskjellige settinger. Utgangspunktet er en de skal bruke minst mulig makt. Høyde og styrke er ikke et premiss alene for å være flink i arrestasjonsteknikk

Politiet arbeider etter en maktpyramide. Hvis en situasjon eskalerer, kan betjentene ty til kraftigere virkemidler.

– Man har en maktpyramide som begynner med tilstedeværelse, og dersom situasjonen eskalerer eller er av en slik karakter at man har vurdert det som nødvendig å gå umiddelbart til et skarpere maktmiddel, kan man benytte seg av fysisk makt, pepperspray, batong og i alvorlige tilfeller, som er uhyre sjelden, så kan det benyttes skytevåpen.

 Ulike opptakskrav for kvinner og menn

Hilde Sørum sier at politiet på forhånd vurderer hvordan de skal angripe situasjoner.

– De gjør alltid en situasjonsvurdering i forkant, og de ser alltid an situasjonen underveis. Kanskje må de tilkalle forsterkninger eller så kan man trekke seg tilbake. Den taktiske vurderingen vil variere, sier Sørum.

– Er det noe forskjell i opptakskravene for menn og kvinner?

Det er litt forskjell i opptakskravene. Det er ikke samme krav i benkpress, bom og kondisjon, sier Sørum.

Hilde Sørum mener det er viktig at også kvinner er godt representert i politiet.

– Politiet skal gjenspeile samfunnet og jeg tror også befolkningen ønsker dette. Jeg tror en kombinasjon av begge kjønn er et gode, sier hun.

Kommentar:

Men hva gjør en så høy kvinneandel som 50 % egentlig med politiets evne til å beskytte borgerne? Bør politiets kjønnssammensetning speile befolkningen og ligge på 50/50 slik det ser ut til å oppnås snart, eller bør det heller speile kriminalitetsstatistikken, som viser at 83% av alle lovbrudd begås av menn?

Ute på gatene vil det jo være en overvekt av menn blant de kriminelle, og de møtes da av et fysisk sett svakere lag av politifolk. Det må da gjøre noe med moralen?

Og ønsker egentlig befolkningen at 50% av politibetjentene skal være kvinner? Vil vi at voldsmennene skal ha et fysisk overtak? Og kan vi ende opp med at publikum må komme politiet til unnsetning snarere enn motsatt?

Tiden vil vise.