Oslo 20170421. Bygninger i Oslo. Nationaltheatret i Oslo fotografert fra nedgangen til Nationaltheateret-stasjon en sen aprilkveld. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Jeg tror folk flest forstår det, alt er ikke som det burde være i landet vårt. Selv i denne«glade» juletid kjenner mange på oppgitthet, en trett tristhet. For, vi er i altfor stor grad «påvirket» av materialistiske- samt prestisjepregede hensyn, knapt åndelige verdier lenger.

Ifølge våre politikere lever vi i verdens beste og rikeste land. Men ikke tro dem, når det skorter til de grader på gjenværende fedrelandsånd. Tidsånden med de dominerende venstrevridde mediene (med ugudelige maktforførere og «globalister») er farlig. De underslår oss det viktigste, nemlig indre norsk fordragelighet mht familie- nabo- og politisk nasjonal fred. Slik kristendommen tidligere langt bedre preget Norge.

Tegn i tiden kan nevnes, nå i fleng: Nationaltheatrets «Reisen til julestjernen» nå foruten Jesus ble av regissør Kjersti Horn forklart med at det ikke er teaterets misjon å drive kristendomsundervisning for barn. Dette stykket er en norsk klassiker av Sverre Brandt, først oppført i 1924 til musikken «Glade jul, hellige jul» med kjente Johan Halvorsen som musikk-ansvarlig. Nå utsatt for ren vandalisme i tråd med nasjonal-kulturell selvutslettelse, hvorved sågar klimaks-scenen er utradert.

Hvor går grensen for den norske politisk korrekte fanatismen? Men Kjetil Wiedswang i DN traff spikeren på hodet: «Hvordan skal barn fra Somalia, Pakistan (og Oslo øst?) kunne forstå majoritetskulturen hvis deres eneste religiøse input er i moskeer der man ikke lider av åndelig sjenanse?»

En kronikk hos Resett hadde tittelen Hvem skal drive tidsånden frem i krisen vi åpenbart står overfor nå? skrevet av Erling Marthinsen. Han tok utgangspunkt i Charles Taylors bok fra 1979 «Hegel and the Modern Society” og kronikken utløste mye engasjement og lovord. Som historie-filosof beskrev Hegel hvordan et samfunn i «limbo» går fra en fase i sin utvikling til en annen, og bruker eksempler fra den franske revolusjonen.

Ifølge Marthinsen er disse er nesten direkte overførbare til vår tid: Den franske revolusjonen forfalt ganske raskt i en orgie av blod og terror. Nær alt skulle utryddes: språk, religion, institusjoner, privilegier, kongedømmet, eiendomsrett, selv kalenderen og navnet på dagene ble endret. Terroren var det ultimate uttrykket for denne totale dekonstruksjonen av alt det «gamle», både når det gjaldt verdier, jus og moral.

Hykleriet

Hanne Skartveit (som den modigste ifm 22. juli massakren, den eneste som den gang turde å stå frem og be Jens Stoltenberg om å trekke seg) hun skrev i VG like sylskarpt med overskriften Katastrofen Trond og Jonas: «Den ene er kynisk. Den andre er i beste fall naiv, i verste fall feig. Sammen er de i ferd med å bryte ned tilliten til Ap.»

Men, det politiske hykleriet stopper aldeles ikke med Ap. Det gjelder hele det nasjonalt ødeleggende såkalte «godhetstyranniet» hvor eliten tildekker egne motiver og privilegier gjennom maktstreberske anførsler. Dette gjelder for de fleste av våre selvgode partier. De burde lese filosofen Hegel og forstå at uten gammel god samfunnslim går også Norge raskt under.

Anniken Huitfeldt, kvinnepolitisk Ap-leder og nær venn og beskytter av Trond Giske helt tilbake fra AUF-tiden av, fikk seg også personlig uttrykt sterk mistillit i denne Ap-tidens katastrofesammenheng. For meg er noe av det merkeligste at disse «tidsriktige» kvinnene som angivelig står for likestilling, synes bevisst og helt å overse de mange overfallsvoldtekter som medfølger våre nye «nordmenn» i en absurd og skremmende grad, selv voldtekt av barn. Dette ikke minst en konsekvens av islamistenes uttalte, farlige og helt nedlatende kvinnesyn. I det hele tatt, det flerkulturelle eksperimentet påbegynt av Gro Harlem Brundtland på 70-tallet er blitt en viktig del av denne forfeilede tidsånden som denne kronikken søker å omtale. Tidsånden gjelder Sverige og nesten hele Europa i tillegg.

Mitt oppriktige nyttårsønske er at det nye året begynner med tverrpolitisk enighet om å stoppe all innvandring inntil de allerede mange ankomne fremmede er velintegrerte og i ærlig arbeide. Det burde samtidig være det modige, ærlige og fornuftige budskapet i statsministerens nyttårstale.