Den 10. november publiserte Resett et studiointervju med norsk-iranske Lily Bandehy. Mange har skrevet til oss og kommentert på det. Det har gjort inntrykk på mange. Og ja, det var sterkt – og det vil beholde sin aktualitet i mange år, (dessverre) trolig i tiår fremover.
Siden julen er en tid for ettertanke, og refleksjon, presenterer vi her et utdrag av samtalene mellom Lily Bandehy og Helge Lurås.
Men skriftlig utdrag er intet substitutt for den inderlighet og ærlighet som Lily Bandehy presenterer. Vi oppfordrer derfor de som ikke har sett intervjuet – til å se det i sin helhet selv; og de som har sett det, til å se det igjen. Det er et skremmende budskap, som hun er modig nok til å dele med det norske folk. Vi får håpe dere ikke setter ribben i vrangstrupen.
Lily Bandehy har vært en markert stemme i norsk offentlighet i mange år. Hun sier at hun knapt kan fatte hva som har skjedd i tiårene etter at hun kom i 1988. Når hun reiser østover i Oslo, sier hun, «lurer jeg av og til på om jeg virkelig er i Norge.»
– Hvis jeg hadde visst at det skulle bli som i dag, ville jeg ikke kommet. Jeg ville reist et annet sted, kanskje til Lisboa.
Innhentet av islam
– Jeg rømte fra islam til Norge, og her er islam.
– Jeg forstår ikke Norge. Jeg forstår ikke Europa. Dere var ferdige med religion. Dere hadde satset på individualisme, humanisme, demokrati. Plutselig ofrer dere alt for islam. Hva begeistrer dere ved islam?
Man må lære av historien, forteller hun. Moskeene må kontrolleres. Alle de sekulære makthaverne i muslimske land har forstått det. Man kan ikke slippe løs islam.
–Tenker du at islam må bekjempes? spør Lurås.
– Islam må bekjempes. Den politiske ideologien islam må bekjempes. Fordi islam er politikk og politikk er islam. Men jeg mener ikke at vi bekjemper mennesker. Muslimer er en gruppe mennesker. Islam er en ideologi. Vi må bekjempe islam gjennom å skape et sekulært samfunn, gjennom et forbud mot islamske symboler. (…) I Norge blir mullaene blåst opp. De har fått mye mediamakt. De har fått politisk makt. De blir rådgivere til statsrådene, til politikerne, til media.
De mest religiøse kreftene får for mye oppmerksomhet, er Bandehys budskap. Slipp heller de sekulære innvandrerne til. De som vil integrere og assimilere seg. Og innfør forbud mot islamske symboler. Ikke oppfordre til bruk av hijab. Promoter det «norske».
– Men hvis staten da faktisk skulle gå inn og gjøre disse repressive tiltakene mot de islamske miljøene, for vi snakker jo stort sett om innvandrermiljøer, vi snakker om mennesker med en annen hudfarge, det vil bli anklager om forskjellsbehandling, diskriminering, undertrykkelse av religiøs frihet osv. Er det i det hele tatt mulig å tenke seg at de europeiske statene og nasjonene slik du kjenner til de vil være i stand til å stoppe islam på den måten du sier vi må? spør Helge Lurås.
Til det svarer Bandehy:
– Hvis du har en kreftcelle, før kreften begynner å spre seg, så må du bruke cellegift, svarer Bandehy. Og Europa har ikke gjort det. Europa har ventet og ventet og ventet. Men hvis Europa stopper i dag, så er det bedre enn ti år senere. For når de islamske miljøet som blir større, når de får politisk makt og de får makten gjennom demokratiske valg, da er det veldig sent. Da kan dere ikke gjøre noe, sier hun.
– Basert på min erfaring fra Iran, fra Tyrkia, fra Afghanistan (…) når de får makten, de vil ha alt. Det er absolutt en totalitær ideologi. Det er ikke noe moderat islam, det er noe lureri, et falskt ansikt for å lure Europa.
Norske politikere
– Jeg kan ikke kalle Erna Solberg en idiot. Hun vil ha stemmer. Og når islam har vokst så stor og muslimene har fått så mange stemmer på grunn av den ubegrensede innvandringen – Erna Solberg trenger de stemmene. Hun er ikke dum, hun er en god politiker. Du ser til og med når hun deltok i Eid-feiringen, så hadde hun grønne farger og sort. Og hvorfor velger du grønne farger? Fordi grønn er en hellig farge i islam.
– Vi må behandle dem slik de blir behandlet i muslimske land. De må holde seg til moskeen, rolig og greit, lede bønn, snakke om religiøse ting. Men i moskeene må man ha en viss kontroll.
Hun kritiserer norske politikere som besøker moskeer og slik sett «blåser i ballongen islam.» Lag et sekulært samfunn, sier Bandehy. Enten styrer staten moskeene, eller moskeene styrer samfunnet. Det har vist seg så vel i Tyrkia, Iran som i Afghanistan.
Still krav
– Dere må gjøre det samme mot moskeene som dere har gjort mot kirken. Vesten må kontrollere dem. Still krav om kvinnelige og homofile imamer. Still kritiske spørsmål om segregering mellom kvinner og menn. Still akkurat samme krav som dere har stilt til kirken. Hvorfor blir en hijab-dame Norges ansikt utad? Er det ikke galskap? spør hun.
– Dere har ikke lært at dette har gått galt. Det må stoppe. Se på historien. Vil vi ha at barnebarnet mitt går med hijab? Vil vi at de norske jentene ikke tør gå ut etter klokken 23? Vil vi ikke feire jul lenger? Ikke synge julesanger, ikke feire påske?
– Europa har brukt så mye krefter, gjennom renessansen. Hvor mange år kjempet dere ikke mot denne kirkemakten! Kirken hadde mye makt, de brente hekser. Men dere klarte å få kirken bort og bygge noe fordi dere satset på humanismen. Nå ofrer dere humanismen for islam.
Det verste tenkelige kan skje
– Det som jeg er redd for, sier Bandehy, er at politikerne er så naive og de venter og de venter og de setter ikke inn tiltak. De stopper ikke, og fortsatt blåser de inn i moskeene så de blir større og større. På den andre siden ser vi at vanlige folk, de som har bygget opp dette landet, de som betaler skatt, de er misfornøyde. De er sinte.
Men de tør ikke å si meningen sin. De tør ikke å skrive hva de mener fordi de blir sensurert. De blir ikke hørt. Man blir kalt islamofob, rasist, sier hun.
– Resultatet er at de kreftene holder seg skjult. Når den dagen kommer da de ikke orker mer islam i Norge, så tar de over gatene. Jeg ber politikerne, jeg ber folk, om å begynne nå, sett i gang. Det er fortsatt ikke for sent!