Arbeiderpartiet: Resett.no er en useriøs nettside du ikke kan stole på

I går skrev Resetts redaktør Helge Lurås en kommentar til Jonas Gahr Støres julehilsen til FrP i Dagens Næringsliv, hvor Ap-lederen tilsynelatende beklaget at de ikke hadde spilt mer på Anders Behring Breiviks tidligere medlemskap og aktivitet i FpU i etterkant av terrorangrepet i 2011.

Lurås skrev at Støres utspill er «desperat og infamt», og et forsøk på å «pense julens tema inn på Anders Behring Breivik, terroraksjonene 22. juli og Frp.» Intervjuet i DN er så «outrert og tydelig «spinn» at det vil gjennomskues. Hvorfor kommer dette opp nå, fire dager etter at Trond Giske ble sykemeldt?» spurte Lurås.

Lurås skriver i kommentaren at Støres utspill er bevisst og resultat av «et stort antall medierådgivere (…) [og] nå har denne mediemafiaen satt seg ned og lagt planer for hvordan Ap skal spinne seg ut av skandaler, intriger, intern maktkamp, Trond Giskes oppførsel, partiledelsens mangeårige kjennskap til nettopp Giskes atferd, og Jonas Gahr Støres valgnederlag og hans manglende sosioøkonomiske skikkethet til å lede et «arbeiderparti».

Lurås’ kommentarartikkel ble i løpet av de første 24 timene delt over 5000 ganger på Facebook og kom med det opp blant topp tre over samtlige artikler i Norge:

Problem for AP

Lurås kommentar til Støres utspill gikk altså «viralt», som det heter. Ikke alle som delte det, gjorde det fordi de var enige med Lurås. Men for mange ga det han skrev resonans: Det var noe liknende de selv hadde tenkt. Hos noen som delte den avstedkom artikkelen også lange diskusjonstråder.

Og det kan ha vært det som fikk alarmklokkene til å ringe hos Arbeiderpartiet.

Utover dagen så de seg derfor nødt til å engasjere seg. Fra Arbeiderpartiets offisielle Facebook-konto sendte de derfor ut følgende beskjed: «Resett.no er en useriøs nettside du ikke kan stole på.»

Så vidt Resett kjenner til kom det ingen ytterligere begrunnelse fra Arbeiderpartiets side for karakteristikken av Resett som «useriøs». Det kom heller ingen tilbakevisning av påstandene Lurås brakte frem som sådan, kun en advarsel om å ikke stole på det eller ta seriøst det som står på Resett.

Kommunikasjonsstrategien

Helge Lurås sier til Resett at Arbeiderpartiets medierådgivere her har hatt et dilemma. Deres foretrukne strategi er å ignorere Resett og håpe at så få som mulig legger merke til kritikken. Men når et innlegg blir så mye lest, får det konsekvenser for partiets og Støres omdømme.

Lurås mener Arbeiderpartiet hadde gjort lurt i å fortsette å ignorere Resett fullstendig, snarere enn å forsøke å aktivt diskreditere nettavisen på sosiale medier. Alternativt burde partiet heller overrasket «alle» med å kreve å få et tilsvar på Resett.

– Arbeiderpartiet vet veldig godt at vi ikke er «useriøse». Vi har noen av Norges fremste investorer i ryggen, og den kritikken norsk politikk nå utsettes for, er til dels mer dyptpløyende og «treffende» enn de er vant til. Hvis Arbeiderpartiet hadde vist seg modige nok til å ta debatten i åpent lende, ville de overrasket mange og kommet anklagene om «feighet» i forkjøpet, sier Lurås.

Arbeiderpartiets utfordringer

Lurås mener Arbeiderpartiet har noen unike utfordringer knyttet til sine egne personellsaker – og arverekkestrid, men at de også har problemer som er felles med de fleste etablerte «sosialdemokratiske» partier i Europa.

– Deres ideologisk nedarvede «sosiale profil» har vist seg i praksis å være mer solidarisk med utlendinger enn med egne statsborgere, og det er arbeider- og den lavere middelklassen som i størst omfang har merket de negative konsekvensene av den masseinnvandringen som de sosialdemokratiske partiene har lagt til rette for. I tillegg har politikk blitt en profesjon og ikke noe du rekrutteres til gjennom fagbevegelsen. Dermed har avstanden til velgerne økt.

Lurås mener Arbeiderpartiet er nødt til å omdefinere seg i årene som kommer. Tiden for at folk automatisk stemmer på dem, går mot slutten.

– Partiet må igjen få en troverdig «sak» – et idekompleks – som de kan selge til velgerne. Kort sagt: de må begynne å finne noe de som parti tror på og enes om. De må finne en gjenkjennelig plattform, og den må være solid plassert i en virkelighet folk kjenner seg igjen i – og ikke bare være basert på en svunnen utopi.

– Det viktigste spørsmålet og skillelinjen i europeisk politikk går for tiden mellom de som vil hegne om nasjonalstaten og de som ønsker ytterligere globalisering. Arbeiderpartiets tilnærming har vært «ja, takk, begge deler», men det går neppe lenger, sier Lurås.

Det er Fremskrittspartiet som er Aps hovedkonkurrent om sine tradisjonelle velgere, fortsetter han. Skal de appellere dit, må de bli mer lik FrP, i det minste i innvandringspolitikken. Men Ap kan selvfølgelig velge å gå til venstre mot SV, omfavne det multikulturelle prosjekt, og heller abdisere «gutta på gølvet».

Men Lurås er ikke optimist på Aps vegne og tror diskusjonen om partiets ideologiske retning kommer i skyggen av den maktkampen som foregår i øyeblikket.

– Kulturen i partiet er, som noen har påpekt, «råtten». Og dette intrigemakeriet er mer eller mindre en direkte konsekvens av at partiet har blitt en mekanisme for ulike individers personlige ambisjoner snarere enn en bærer av en troverdig og samlende politisk idé med et sosioøkonomisk «klassefundament».

Lederkampen

Det er litt overraskende om Jonas Gahr Støre velger å kjempe for sin plass som Arbeiderpartiets leder i den neste fasen, sier Lurås. For det vil ta mange år å finne en ny identitet og plattform for partiet. Det er ikke gjort på et par år.

Men han mener at ærgjerrigheten muligens gjør at Støre vil satse all sin prestisje på å «reise kjerringa». Og helt umulig er det ikke for Støre om han velger å ta kampen. For det er ingen gode, samlende kandidater i kulissene. Den personen som i kraft av sin tillit, troverdighet og fremtoning nok hadde trukket mest oppslutning, er Jan Bøhler, men han er muligens ikke ambisiøs nok til å håndtere personmotsetningene internt, tror Lurås.

Dermed står det mellom folk som neppe klarer å skjule at de primært er opportunister, som Hadia Tajik og Raymond Johansen, sier han.

– Ingen av dem vil kunne nå opp som brede stemmesankere sammenliknet med Stoltenberg og Støre. I årene fremover vil det derfor være en prestasjon om Ap holder seg midt på 20-tallet i oppslutning.

Avslutningsvis sier redaktør Lurås at Arbeiderpartiets tillitsvalgte er hjertelig velkomne til å skrive meningsinnlegg for å nå ut til Resetts lesere. Da kan jo AP også være med å gjøre nettavisen vår mer «seriøs», humrer han. Lurås legger også uten en åpen invitasjon om et studiointervju hos Resett på nyåret, slik at Støre kan forklare mer om den «ekstremismen» han i DN-intervjuet ga uttrykk for at Ap utsettes for.