Karine Haaland, tegneserietegner, illustratør og tekstforfatter skriver om pressens hykleri og unnlatelser på sin blogg, «Min vakt», hos Nettavisen, «David Wathne har ikke brent noen levende» er tittelen på saken. Det handler om medias manglende troverdighet.
– Det råder en oppfatning av at media er en del av en elite og at medias fremste oppgave er å skjule og dekke over elitens svik og fiasko, og legge skylden over på folk flest i stedet, sier Haaland.
Innleggets trigger er Anders Giæver, som skriver om mediekanaler som debatterer «mainstream medias» manglende troverdighet i VG, «Den sinnsyke fasen».
– Du finner ikke en etablert redaktør i Norge som vil «innrømme» at hun eller han driver med «desinformasjon», rett og slett fordi det ikke stemmer. Og langt mindre vil du finne noen som sier at de driter i om informasjonen er sann eller ikke. Jeg tror de fleste som tar et seriøst blikk på medieutviklingen vil se at vi har blitt bedre, sier Giæver.
De nye mediekanalene, bl.a. Resett, Document og Rights øker voldsomt i lesertall, og de leverer en annen vinkling på virkeligheten enn det Giæver og hans mediekamerater har fått enerett på å presentere for oss inntil nylig, sier Haaland, og jeg forstår at de tar opp kampen.
– Men Giæver forstår ikke, i likhet med sine kollegaer i Faktisk.no, at det er ikke det som er problemet – sannhetsgehalten i det som presenteres. Det er hva som presenteres og hva som ikke presenteres, som er problemet.
Troverdigheten faller når «mainstream media» er mer interessert i å utbrodere det gruoppvekkende i en aldrende hvit manns puppekommentarer, og samtidig diskré forbigår saken der en tenåringsjente først ble voldtatt og deretter bundet, helt bensin over og brent levende – ikke av Davy Wathne – men av en sårbar, eksotisk og fremmedkulturell ung mann.
Det er her oppfatningen av medias løgnaktighet og manipulering oppstår, sier Haaland. For de lyver kanskje ikke i det de snakker om. Men deres løgnaktighet finner vi i det de ikke snakker om.
– Når «mainstream media» er lite villige til å la oss få lese nettopp de sakene som viser at elitens prestisjeprosjekt, det liksom-flerkulturelle samfunnet, har raknet totalt i en orgie av voldtekter og jødehat, og heller retter fokus inn mot menigmanns «garderobeprat», forsegles oppfatningen av media som en del av en elite hvis fremste oppgave er å skjule og dekke over elitens svik og fiasko, for så å legge skylden over på folk flest i stedet.
Det er dette Giæver og hans mediekamerater ikke forstår.