Her presenteres noen sentrale temperatur-data for november 2017.
Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS)
Først skal det gis noen generelle kommentarer til denne presentasjonen.
Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961 – 1990 er påvirket av kuldeperioden 1945 – 1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o. de ti siste år.
November 2017 global surface air temperature overview
November 2017 atmosfære-temperatur sammenlignet med gjennomsnitte for de 10 siste år.
Presentasjonen av temperaturutviklingen er basert på summen av ganske forskjellige metoder; blant annet overflatemålinger og satellittmålinger, hvor sistnevnte er den mest pålitelige. Det har ikke blitt registrert målbar(!) økning av temperaturen siden 1998, som imidlertid viste en plutselig temperaturstigning, påvirket av en sterk El Niño. Det samme skjedde i 2015 – 2016, da igjen med en kortvarig temperaturøkning som resultat.
Den generelle utvikling kan beskrives slik:
For jorden som helhet viser overflatemålingene fra GISS (Goddard Institute for Space Studies) en temperatur 0,06 grader C over gjennomsnittet for de 10 siste år. Dette er vesentlig under usikkerheten, slik at basert på naturvitenskapelige metoder er temperaturen uendret. Et annet, ikke uvesentlig, poeng er at forskjellen mellom de langt mere pålitelige satellittmålingene og de interpolerte (dvs. beregnede verdiene) fra GISS viser en stadig økende forskjell – henimot at GISS alltid foreskriver en høyere temperatur.
Nord for Ekvator er gjennomsnitts-temperaturen er det store regionale forskjeller, fra litt over til litt under det normale for de 10 siste år. I det østlige Stillehavet indikerer utviklingen en kommende La Niña episode. Sør for Ekvator er det også regionale forskjeller – i sum uforandret eller litt under gjennomsnittet.
Som et ikke uviktig poeng nevnes at en kort og kjølig sommer på Grønland, supplert med mye snefall i år, har resultert i at is-mengden har økt i 2017 (kilde: Danmarks meteorologiske Institutt). Ett år er selvfølgelig altfor lite for å snakke om en ny trend – men stemmer godt med utviklingen mot mindre energi-utstrålning fra solen (se artikkelen Status for klimautviklingen – oktober 2017 3. desember 2017).
Til slutt skal temperaturutviklingen for polene presenteres nærmere; det slås ofte stort opp at på disse stedene øker temperaturen vesentlig – dette er fullstendig feil – men gjentas uansett.
Merk at i nedenstående figurer er referanseverdiene den såkalte WMO-perioden, dvs. 1961 – 1990. Siden tidsrommet 1961 – 1980 var «varm», med etterfølgende «kald» periode, blir referanseverdiene – i forhold til de 10 siste år – noe fòr lave.
Sammenligningen av temperaturutviklingen viser en langsiktig trend; temperaturen i Arktis øker svakt mens det motsatte skjer i Antarktis.
Det er derfor «tegn i tiden» at de nærmeste ganske få år vil vise om vi virkelig ser starten på en kald periode (ref. solens energi-utstrålings forandring) – en god kvalitet på temperaturmålingene vil ut fra dette være av største viktighet for å kunne se en trend.
Denne figuren viser både viktige temperaturverdier inntil 400 år tilbake og helt forskjellige estimater om fremtiden. Merk den langsiktige temperaturutviklingen og den lange (60 – 65 år) variasjonen. Skråsikre utsagn basert på få års utvikling gis stor oppmerksomhet, men har liten betydning i det egentlige og langsiktige perspektiv.