Ine Eriksen Søreide. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix

Jul og nyttår som var bodde jeg hos en familie på landsbygda i Brasil (Pernambuco). Familien har under opparbeidelse en liten gård, bestående av noen høner og dyrking av frukt og grønnsaker. Huset er bygget i murstein, det er ikke ferdig pusset hverken utvendig eller innvendig. Dører og vinduer er preget av mange gangers gjenbruk. Det spede møblementet ville av oss nordmenn vært levert på nærmeste søppelfylling for lenge siden, det ville ikke være egnet for bruktbutikken. Dusjen bestod av en bøtte vann over hodet, do ble spylt ned med en bøtte vann, også. Betonggulvet er enda ikke fliselagt. Frokost og lunsj består stort sett av couscous (av mais) og stekt egg, bønner og ris. Julaften og nyttårsaften var det fest med kalkun og grillmat. Denne drøye uken bodde det 3 familier, 15 personer, i dette lille huset. Det var stor glede. Ingen klager, en enorm gjestfrihet. En måned før jul var familiefar utsatt for en ulykke. Dette har medført inntektstap (sykemeldingsordning finnes ikke), og store ekstrautgifter. Sykehuset er en times kjøretur, med buss – på motorvei der man knapt noe sted kan kjøre i maksimal fartsgrense, på grunn av humper, manglende asfalt osv.

Min opplevelse er ikke unik. Dette er hverdagen for mer enn halvparten av landets 208 millioner innbyggere. Mange vet ikke hvor neste dags måltid skal komme fra. Minstelønnen i Brasil er under 2400 kroner per måned. Levekostnaden er nok noe lavere enn i Norge, men ikke på langt nær hva inntektsforskjellen skulle tilsi. Brunevarer, hvitevarer, leiligheter, møbler, is, sjokolade, brus, mobiltelefoni, internett, poteter, gulrøtter, brød og kornprodukter koster omtrent det samme som i Norge – så da kan man jo bare tenke seg hvor uoppnåelig dette er for det store flertallet av befolkningen.

Brasil er I utgangspunktet et rikt land. Naturressurser i form av olje og gass, bauxitt, skog. Tropisk klima med gode vilkår for dyrking av frukt og grønnsaker. Gode universiteter. Industri. Og mye mer. Dessverre lider landets befolkning av udyktig og korrupt politisk ledelse. Sittende president Temer har iverksatt en rekke tiltak for å kunne beholde sin posisjon, tiltak som går utover folket, men tjener de rikeste av de rike. Fjerne urfolks grunnlovsfestede rett til land de tradisjonelt har bodd på, amnesti for ulovlig okkupasjon av offentlig jord på eiendommer opptil 25 kvadratkilometer, svekke miljøtiltak i landbruket, svekke kontroll med sprøytemidler og miljøgifter i jordbruket og redusere størrelsen på naturvernområder i Amazonas med 3500 kvadratkilometer er neppe til det beste for Brasil, befolkningen, ei heller det internasjonale samfunn. Men det tjener en korrupt godseierlobby som kontrollerer tilstrekkelig seter i underhuset til å sikre presidentens posisjon.

Norge har siden 2011 overført 8,6 milliarder kroner til Brasil, som belønning for redusert avskoging i Amazonas. Norge har lovet inntil 3 milliarder kroner årlig til formålet.

Partiet De Kristne støtter prosjekter og tiltak som vil redusere avskoging i Amazonas, da regnskogen er av stor betydning for vår klode. Vi vil likevel be utenriksministeren finne andre virkemidler, da slike overføringer til en korrupt statsledelse gir mer penger i lomma til de få som beriker seg på befolkningens bekostning!

Den brasilianske kvinnen Maria Pires Bjørgen, nå bosatt i Haugesund, skriver på sin Facebookside blant annet “… Det er bedre å hjelpe de fattige gatebarna og de som går sultne, der foreldre som oftest må jobbe fra kl. 8 til kl. 7 på kvelden for å tjene mindre enn 1000 kr i måneden.”

Dette er en tankegang som vi i Partiet De Kristne støtter fullt ut.

Partiet De Kristne vil gjennom dette brev gi følgende oppfordring til utenriksminister Søreide:

  • Krev redegjørelse og dokumentasjon for Brasils bruk av norske midler (følges opp av Riksrevisjonen)
  • Være tydelig i forhold til Brasil på at vi ikke aksepterer et korrupt statsregime, og ikke vil støtte dette økonomisk
  • I stedet for å yte penger til Brasil direkte, kanalisere midlene gjennom støtte til næringsutvikling, gjerne i form av infrastruktur / veinett el.l.
  • Kanalisere midler gjennom private organisasjoner som har gode løsninger og etterrettelig dokumentasjon, for å hjelpe den del av den Brasilianske befolkning som trenger det mest