OSLO 20151211. Mulla Krekar er i Oslo tingrett varetektsfengslet i fire nye uker med brev- og besøkskontroll i påvente av at utleveringsbegjæringen fra Italia blir behandlet. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

I dag taler den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen (V) til Europarådets parlamentariske forsamling. Da vil han argumentere for å sette i gang et arbeid for å endre den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) slik at det blir enklere å utvise forbrytere, som eksempelvis mulla Krekar. Han vil møte motstand fra de norske og svenske delegatene, skriver Jyllands-Posten.

Hovedargumentet for ikke å utvise mulla Krekar til Nord Irak har vært at han formelt risikerer dødsstraff for de forbrytelsene han er tiltalt for. Den norske regjeringen henviser til en paragraf i EMK som blir fortolket slik at medlemslandene i Europarådet ikke kan sende ut forbrytere til land der de kan få en slik straff.

Flere andre land enn Norge har stått overfor denne hindringen. Det har eksempelvis vært tilfeller i Storbritannia der kriminelle ikke har kunne utvises til USA.  Og Danmark har hatt tilsvarende problemer. Det er de danske politikerne nå lut lei av og ønsker en forandring, men får ikke støtte fra de ledende svenske og norske delegatene i Europarådets parlamentariske forsamling som møter i Strasbourg denne uken.

Lederen for den norske delegasjonen, Ingjerd Schou, som representerer regjeringspartiet Høyre, er imot forslaget:

– Domstolen må aldri bli et redskap for en regjering, en myndighet eller et folketing. Den skal være redskap for det enkelte mennesket. Det er fundamentalt for hele systemet, og derfor skal det virkelig være gode argumenter for å endre noe i fortolkningen av konvensjonen, sier hun til Jyllands-Posten, og mener at argumentet om at farlige personer som mulla Krekar blir værende i Norge ikke er et godt nok argument.

– Jeg har hørt de danske argumentene, og jeg er enig i at problemstillingen er vanskelig. Men man må finne en løsning internt i Danmark, slik at man kan håndtere de kriminelle man gjerne vil utvise inntil de kan utvises. Det er bedre enn å bruke menneskerettighetsdomstolen til innenrikspolitiske formål, sier hun.

Svenske politikere er heller ikke velvillige til å endre verken teksten eller fortolkningen av menneskerettighetskonvensjonen. «Vi kan godt ha en diskusjon, men jeg kan ikke se at det problemet som den danske regjeringen snakker om er særlig stort,» sier den svenske delegasjonslederen Jonas Gunnarsson. Han peker på at Sverige har opplevd at et stort antall utlendinger er kommet til landet. «Vi har problemer også i Sverige, men det er for enkelt bare å si at det skyldes fortolkningen av konvensjonene. Det er å gjøre domstolen til syndebukk for problemer, som den danske regjeringen selv kan løse. Domstolen er avgjørende for mange mennesker. Vi skal forsvare den i stedet for å angripe dens fortolkninger,» sier den svenske politikeren til Jyllands-Posten.

Norge har seks medlemmer av Europarådets parlamentariske forsamling, samt fem varamedlemmer. De deltar i ulike internasjonale partigrupper, og trenger ikke stemme likt under voteringer. Den norske delegasjonslederen kan derfor ikke uttale seg på vegne av samtlige delegater.