Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Samtidig som Resetts gjorde sitt inntog inn i den norske mediehverdagen, har det oppstått en rift mellom to fraksjoner i det såkalte sekulære minoritetsmiljøet. Miljøet består stort sett av mennesker med bakgrunn fra muslimske land, som avviser fundamentalistiske islamske prinsipper og anses for å være godt integrerte personer i Norge og i andre vestlige land. Mange i det sekulære minoritetsmiljøet er skeptiske til masseinnvandring og kritiske til islams økende innflytelse i Europa.

annonse

Konflikten i miljøet går på mange av de profilerte religionskritikernes forhold til «alternative medier», Resett, Document og HRS. Vi så i høst at noen representanter for Senter for sekulær integrering (SSI) tok tydelig avstand fra slike mediehus. Noen oppfattet også at det fant sted et skifte i retorikken til noen av de sekulære. For enkelte ble det viktig å markere avstand til såkalte «innvandringskritikere». Andre i det sekulære miljøet har derimot forsterket og understreket sin støtte og assosiasjon med aktører som oppfattes som «innvandringskritikere». Det har de ikke gjort uten å møte motstand.

En av de som har blitt utsatt for hets og ukvemsord fra tidligere allierte i det sekulære miljøet, for å ha snakket om negative sider ved innvandring, er Farjam Movafagh. Han utvandret til Norge fra Iran i 1979, som så mange andre annerledestenkende iranere ble nødt til å gjøre rundt denne tiden, etter den islamske revolusjonen i landet.

– Jeg utvandret fordi familien min tilhører en religiøs minoritet som Khomeini og co ikke likte. Opprinnelig skulle jeg bare være i Norge noen måneder på besøk hos min bestemor mens vårt hus i USA ble gjort klart. Så stormet noen studenter i Teheran den amerikanske ambassaden og da ble våre green cards utsatt og vi ble værende i Norge, sier Movafagh til Resett.

Han har skrevet kommentarer i Resett tidligere, og som så mange andre iranere som flyktet til Vesten etter revolusjonen, vektlegger han betydningen av liberale verdier. I en av sine kommentarer i Resett går han dessuten ut mot rasisme og negativ forskjellsbehandling av hvite.

Nylig ble han kalt «husneger», av den kjente samfunnsdebattanten og islamkritikeren Mina Bai, som i et innlegg på Facebook beklaget seg over innvandrere som «forkynner hvor mye de misliker andre innvandrere og hvor mye de elsker alt ved nordmenn». I innlegget skrev hun dessuten at mange nordmenn «liker innvandrere som kritiserer andre innvandrere».

– Bai og andre som kritiserer negative sider ved islam mottar regelmessig ufine personangrep, primært fra venstresiden. Det koster å være politisk ukorrekt, særlig for kvinner. Er man skyteskive i lang nok tid, vil noen før eller siden ty til tilsvarende angrep på folk som egentlig står på samme side som dem selv for å virke mindre politisk ukorrekt selv Bai møter også motstand og blir også hetset, slår Movafagh fast.

Han minner om at også Hege Storhaug en gang i tiden kalte Carl I. Hagen rasist.

– Når man veldig ofte blir beskyldt for å være rasist og det som verre er, så ser man aktivt etter den minste mulighet til å skape avstand mellom seg selv og de man mener er det man selv blir beskyldt for å være. Hege Storhaug kalte i sin tid Carl I Hagen for rasist. Hun bad i ettertid om unnskyldning, og forklarte at det var nettopp for å komme i bedre lys selv.

Ufyselig begrep

Mange godt integrerte personer med utenlandsk bakgrunn, som atpåtil er skeptiske til å ha en veldig stor asylinnvandring, er vant med å bli kalt ukvemsord som «husneger»

– Jeg har ikke blitt kalt «husneger» før. Det er et ufyselig begrep. Det refererer til slavetiden i USA, da man hadde «husnegere» og «plantasjenegere». De førstnevnte stelte hus og barn og hadde dermed noen privilegier i kraft av det. Det sies at de ble mer følelsesmessig knyttet til eierne sine, og sikkert også omvendt, i noen tilfeller.

– Begrepet brukes i dag av innvandrere mot andre innvandrere, og i det ligger en beskyldning om at man smisker med «slaveeiere» for å oppnå privilegier.

Movafagh understreker at alle goder han nyter godt av i dag ikke er privilegier han har fått helt uten videre, men snarere meritter han har måttet streve for.

– Bare så det er sagt, ingen jeg kjenner, uansett hudfarge, har oppnådd noen fordeler av å være åpent innvandringskritisk. Det er lite annet enn hets å få. Eventuelle privilegier jeg har, har jeg måttet slite hardt for selv, som de fleste andre.

Bruken av begrepet «husneger» tror Movafagh vil komme til å øke i tiden fremover.

– Jeg tror vi kommer til å se flittig bruk av begreper som «husneger» og «kokosnøtt» fremover. Hadde jeg vært hvit, kunne de ha kalt meg rasist når jeg peker på ukultur i enkelte områder. Men mine kjære pigmenter gir meg immunitet mot det argumentet. Kan man ikke diskutere saklig, er det fort gjort å ty til hersketeknikker. 

Movafagh peker på det paradoksale i at personer i SSI, som ikke ønsker at deres styremedlemmer bidrar hos HRS, flere ganger har skrytt av HRS’ engasjement.

– Alle i SSI sitt styre, også de som nylig tok avstand fra HRS, har flere ganger anerkjent det viktige arbeidet HRS har gjort til nå. Likevel ble for eksempel Cemal Knudsen Yucel (leder i Ex-muslims of Norway, red. anm.) sterkt kritisert av andre sekulære for intervjuet han ga til HRS. Og Shurika Hansen blir kritisert for å skrive for Resett.

Han presiserer imidlertid at han ikke oppfatter splittelsen som så alvorlig som noen tror den er.

– Jeg har lyst til å si at splittelsen ikke er så dyp som mange tror. For eksempel stod jeg sammen med blant andre Cemal Knudsen Yucel og Shahram Shaygani (leder i SSI, red. anm.) bak et felles opprop mot omskjæring av barn i forrige uke. Det er plass til både SSI og Ex-MN på sekulær side.

 

Resett trenger din hjelp

Du kan støtte oss på Vipps nummer 124526.
Bankoverføring til kontonummer 1503.94.12826.
SMS "Resett fast" (59,- pr. mnd.) eller SMS "Resett" (200,- en gang) til 2474.

NB: Dette er helt separat fra Resett-abonnement og gir ikke tilgang til abonnementsinnhold. Resett-abonnement finner du ved å trykke her.