De siste par ukene har vi sett KrF og AP flaggbære ny «spennende» politikk. Venstre på sin side har fått sin foreløpige «utløsning» ved å ha tatt plass ved kongens bord. Det er ganske stille der nå, bortsett fra at man har latt seg «pirre» av Arbeiderpartiets nye linje i innvandringspolitikken.
KrF har hatt landsstyremøte og slår fast at man heldigvis ikke er kommet i det ytterste mørke ennå. Ved å ri på #metoo, jobbe for redusert alkoholbruk og for tilbud om skolegudstjeneste skal mange igjen kunne se lyset. Som ny flaggsak skal man dessuten utvide røykeloven til å omfatte en rekke arealer ute i frisk luft, inkludert alle de uteserveringsstedene som poppet opp etter at røykeloven ble innført. Ja, det var jo nettopp for at røykerne skulle kunne blåse røyk ute i stedet for inne. Var det ikke? En vinnersak for kristenfolket!
Etter at det i en periode også har vært mørkt hos Arbeiderpartiet, har man igjen sett lyset og skal nå føre en strengere innvandringspolitikk. Opportunistisk gripes håpet om å kunne bli «fremst av de strenge», som kanskje muliggjøres ved Venstres inntreden som femtekolonnist i regjeringen. Man håper at Venstre skal klare å underminere FrP sin hittil tydelige politikk på området. At Abid Raja river seg i håret over Arbeiderpartiets nye linje forstår vi godt. Han vil nå stå uten hjelp fra AP.
Her kan muligens KrF tre støttende til ved å advare de nyfrelste i Arbeiderpartiet mot deres vingling med et gudsord fra Åpenbaringens 3:15;
«Jeg vet om dine gjerninger; du er verken kald eller varm. Hadde du bare vært kald eller varm! Men du er lunken, ikke kald og ikke varm. Derfor vil jeg spytte deg ut av min munn.»
Å være konsekvente ved utøvelse av allerede vedtatt politikk er viktig. På mange områder er det viktig å ha en viss forutsigbarhet. Dette gjelder også for innvandringspolitikken, hvor man har sett hvordan «rent føleri« har skapt forvirring og kaos. Men å stivne i det rent demagogiske, blir også feil. Man må ha evnen til å justere kursen og fornye seg. Skape ny politikk når dette er nødvendig og kunne tenke litt lengre fremover enn kun til de helt dagsaktuelle utfordringene.
Når AP nå går hardt ut på banen i innvandringspolitikken, burde det vært med nye tanker og idéer Her kan man ta Danmark som et ferskt eksempel hvor sosialdemokratene nå vil avskaffe muligheten til å søke asyl innenfor landets grenser. Partiet vil sende alle spontane asylsøkere til et danskdrevet mottakssenter i et tredjeland, for eksempel i Nord-Afrika. Her skal de oppholde seg mens asylsaken behandles. Noe å tenke på for de norske sosialdemokratene?
Arbeiderpartiet skal nå fokusere på økt fagorganisering ved å kjempe for økt kontingentfradrag. Og de er klar for å revitalisere likestillingskampen, basert på mannefallet etter #metoo. Med andre ord skal både AP og KrF bruke #metoo som et springbrett til på å utvikle ny politikk. Trendy og visjonært!
Kampen mot deltidsarbeid og midlertidighet blir en annen viktig sak for AP. En vinnersak i en tid der svært mange nye landsmenn skal integreres – og i en tid der mange unge, uten arbeidslivserfaring, sliter med å skaffe seg en inngangsbillett til arbeidsmarkedet. De faste heltidsstillingene kan sikkert vedtas politisk?
Dette re-lanseres som ny politikk i en tid med presserende utfordringer knyttet til økt automatisering av arbeid samt økende anvendelse av kunstig intelligens. Den enorme betydningen dette vil kunne få for opprettholdelse av fysiske arbeidsplasser – for folk flest – kan neppe overskues. Svært mange av lavinntektsjobbene står i fare for å bli automatisert. Men de som skal integreres er jo velutstyrt med doktorgrader – så disse kan man sikkert sysselsette med algoritmer for selvkjørende taxier?
Vi leser også om nyskapende digitale og tekniske løsninger for dagligvarehandel som vil skape nye muligheter for selvbetjening. Vi har allerede sett hvor sterkt bankvesenet har endret seg. I løpet av meget kort tid. Der det tidligere satt 8 funksjonærer bak en skranke, sitter nå kundene bak sin egen hjemme-pc. Dette spinner videre i et stadig økende tempo.
Den banale politikkutformingen til blant annet AP og KrF skjer også i en tid da de store sosiale medie-plattformene suger enorm profitt bort fra norsk beskatning. Samtidig blir et enormt antall små barn (vår fremtid) blir misbrukt på nettet. Og hundrevis av nordmenn blir svindlet på nettet – i disse dager via diverse plattformer for handel med kryptovaluta. Fullt tilgjengelig via klikk fra Facebook. Mens Finanstilsynet sover sin tornerosesøvn. Våkn opp!
Migrasjonsbølgene er en av vår tids største utfordringer. Millioner av barn og kvinner etterlates i krig og katastrofer, mens de sterke unge mennene stikker av til Europa. Hvor er de store politiske visjonene om hvordan Norge kan bidra til å løse dette? Venstre tror de kan løse problemene med økte asylkvoter (guttebarn under 18 år er flott), der pengene burde vært fokusert på å ta noen store grep for å etablere trygge tilflukt-soner i flyktningenes nærområder.
Disse virkelig store utfordringene i vår tid er det svært lite politisk debatt og nytekning rundt. Etter hvert kan vi kanskje håpe at våre politikere kan erstattes med kunstig intelligens, slik at rasjonelle, faktabaserte og fremtidsrettede beslutninger kan tas.