Katerina Janouch: – Hele Sverige er nå blitt et no-go-område for kvinner, ikke bare utenforskapsområdene
Mange har allerede fått med seg det gryende kvinneopprøret mot den importerte voldtektsbølgen som sprer seg i Europa, der kvinner opplever at de blir stadig mindre trygge på offentlige plasser. Opprøret, som er døpt 120 dB, startet i Tyskland og har siden spredt seg rundt omkring i Europa. Vårt naboland i øst er et av de aller hardest rammede landene hva gjelder voldtekter i offentligheten, etter å ha ført en vesentlig mer liberal asylpolitikk enn sammenlignbare land gjennom mange år.
For en stund siden hadde Resett gleden av å portrettere Katerina Janouch, som for alvor ble kjent i Sverige da hun gikk ut på tsjekkisk TV og snakket om den økende kriminaliteten i Sverige, samt den økende utryggheten, mest av alt for kvinner. Janouch er snart aktuell med en ny bok, «Bildet av Sverige», som skal lanseres 28. februar. Katerina er dessuten journalist og skriver også på en egen hjemmeside.
Nå er hun dessuten en av initiativtagerne for å få 120 dB til Sverige og har startet en Facebook-gruppe dedikert til saken. Siden har fått tusenvis av medlemmer på noen få dager. Gruppen skal etter det Resett erfarer være lukket.
Kvinneopprøret startet med en video der flere tyske kvinner ytret sin uro og sine bekymringer og oppfordret europeiske kvinner til å stå sammen i solidaritet. Kvinnene i videoen tar et kraftig oppgjør med tyske politikere og deres massemigrasjonseksperiment. «De har solgt oss», sier de.
– Det begynte med denne videoen «Daughters of Europe». 120 dB er en helt ny bevegelse. Den er oppkalt etter det som er den vanligste lydstyrken på voldsalarmer kvinner bærer med seg, forteller Janouch til Resett.
Hun er ikke overrasket over den siste tidens voksende voldtektsproblematikk og sier at det skyldes et dårlig kvinnesyn i enkelte kulturer.
– Det fremkommer tydelig, og politikerne liker ikke å forholde seg til det, at kvinner i Europa er blitt mer utrygge som en følge av mange års høy innvandring fra kulturer med et helt annet kvinnesyn og syn på sex og overgrep. Mange kommer fra samfunn der kvinner alltid er tildekket og der kvinnen er underordnet mannen. Så kommer de til Europa og til Sverige og ser arbeidende kvinner, kvinner som jogger og som går ut uten å ha med seg en mann. Frie kvinner.
Janouch understreker at alle innvandrere ikke representerer et problem.
– Så klart er ikke alle sånn. Jeg har venner som er innvandrere som jeg liker godt og det er ikke sånn at alle har et dårlig kvinnesyn, men det er likevel dessverre tilstrekkelig mye av det, slik at det er et problem.
Det dreier seg om overgrep av en art man ikke har sett i Sverige tidligere. Man har hatt voldtekter til alle tider, og kvinner har alltid blitt utsatte for overgrep i sine hjem. Det nye er at offentligheten også blir stadig mer utrygg for kvinner. Statistikk fra BRÅ viser at over halvparten av voldtektene i Sverige nå finner sted på offentlig plass.
– De kan være flere folk, en hel gjeng, og voldta en kvinne. Man har taharush gamea som man holder på med i Egypt for eksempel. Og i Afghanistan forekommer det til og med seksuelle leker der små gutter blir utsatt.
Når man ikke vet hvem som kommer, er det umulig å regne med at de nye landsmennene er snille og skikkelige.
– Våre grenser åpnes, vi aner ikke hvem som slipper inn. Mange er snille, men man kan så klart ikke vite det når de kommer. De som begår disse grusomme forbrytelsene blir ikke utviste, de får svært lave straffer og nær sagt beskyttes av det offentlige. Det er blitt så voldsomt mange tilfeller av voldtekt og seksuelle overgrep at politiet ikke makter å løse det. Konsekvensen er at det ofte ikke lenger får noen følger om man voldtar noen, for disse mennene.
Janouch beskriver en mørk hverdag, der svenske kvinner ikke lenger våger å gjøre helt vanlige ting, av frykt for overgrep.
– Kvinner tør ikke ta bussen, de tør ikke jogge. Dette landet har blitt en no-go-sone for kvinner, og ikke bare i utenforskapsområdene, men også inne i storbyene nå. Vi har gjengvoldtekter i Stockholm, men også i andre byer, Malmø er spesielt hardt rammet, forteller hun.
Janouch forteller om et nytt fenomen, der også unge gutter voldtas av gjenger med voksne menn.
– Det er meget interessant at det nesten utelukkende er afghanere som begår dissen voldtektene. Vi har ikke sett dette i Sverige før, sier hun.
Janouch er tydelig på at det er den stor asylinnvandringen vi har å takke for den økende kriminaliteten og voldtektene.
– I sentral-Europa har man ikke denne problematikken, fordi man ikke tar i mot asylsøkere. Det er åpenbart for alle, sier Janouch.
Hun syns relativt trivielle saker får altfor mye medieoppmerksomhet på bekostning av alvorlige overgrep.
– 120 dB er det ekte metoo. Metoo tar ikke for seg de virkelig alvorlige sakene. I noen tilfeller handler det om at en mann har sendt en upassende SMS eller lignende. Det er ingen som vil prate om gjengvoldtektene.
Janouch forteller om voksne mannlige asylsøkere som voldtar småjenter, men som likevel får bli i Sverige.
– En asylsøker voldtok en 13 år gammel jente. Han ble ikke sendt ut, fordi det ble påstått at han var så godt integrert, forteller Janouch.
120 db har vekket et enormt engasjement i mange vestlige land. Janouch forteller med glede at mennesker fra en rekke land på tvers av Vesten nå reiser seg og deltar i opprøret.
– Mennesker fra Tyskland, Nederland, Sverige, New Zealand og nær sagt hele den vestlige verden, har sluttet seg til vårt opprør. Det er svært oppløftende, sier hun.
De vanlige beskyldningene om rasisme og fremmedfientlighet sitter fortsatt løst hos den svenske politisk korrekte elite. 120 dB er ikke blitt godt tatt i mot av svenske feminister og massemedia.
– Vi blir selvfølgelig kalt rasistiske og fremmedfientlige. De skriver om oss og fornedrer oss i ulike aviser. Men jeg bryr meg ikke om det nå. Jeg vil bare at det skal være trygt, at politikerne skal ta oss på alvor og beskytte oss europeiske kvinner, fremfor å beskytte de kriminelle og deres muligheter til å fortsette som kriminelle. De selger ut oss europeiske kvinner, våre politikere, det er det de gjør, konstaterer Janouch.
Hun kan ikke begripe hvorfor politikerne syns det er en god idé å ta i mot så mange unge menn.
– Jeg syns i det hele tatt det er merkelig at man tar i mot så mange unge, sterke menn. Hvorfor? Mange er naturligvis kriminelle, mange utnytter systemet og lyver for å få økonomisk støtte og tenker at vårt samfunn er til for dem, og samfunnet premierer dessuten dem som oppfører seg ille. De får bli, fordi man syns synd på dem. De som er flinke sender man ut, fordi det anses som enklere slik, de lager jo ikke noe bråk og gjør som de får beskjed om. Ber du dem om å dra så drar dem. Mens de som gjør noe kriminelt eller voldtar noen blir ikke sendt hjem. De blir stakkarsliggjort og må ha hjelp, heter det.
Den fastlåste debattkulturen og stillheten rundt gjerningsmennenes kulturelle bakgrunn virker mot sin hensikt, tror Janouch. Det skaper bare mer mistillit.
– Fremmedfrykten kommer når man ikke snakker om årsaken til problemene. Når man ikke tillater at man prater om hva som skjer og får fakta på bordet, så blir jo folk bare mer mistenksomme og paranoide. Hadde man vært ærlig og vist at man ønsket å beskytte oss borgere, så hadde det nok vært annerledes. Man kan ikke lure folk lenger, vi har sosiale medier, folk får greie på ting, slår Janouch fast.
Hun anser at Sverige har vendt henne og andre europeiske kvinner ryggen.
– Det er blitt en veldig ubehagelig stemning i Sverige med denne repressive debattkulturen. Man kaller oss radikaliserte. Jeg sier vær så god, kall meg radikalisert. Det har i så fall skjedd fordi det samfunnet her har vendt oss europeiske kvinner ryggen. De kan ikke få meg til å tie lenger, sier hun, før hun fortsetter:
– Våre aksjoner skal påvirke politikerne. Vårt opprør har ingen partitilhørighet, alle er velkomne, men vi skal presse politikerne på dette. Vi vil ha trygghet, vi vil at det skal stilles krav. Vi hater forbrytelser, vi hater voldtekter og vi hater ikke mennesker. Dette handler om våre barn, om våre døtre og deres fremtid.
Sveriges uansvarlige asylpolitikk kan komme til å gå utover resten av Norden, tror Janouch. Selv om svenske politikere forsøker å skape et inntrykk av at man har stanset strømmen, tar Sverige fortsatt i mot mange ganger flere asylsøkere enn nabolandene.
– Prognosen for 2018 er skyhøy. Det fortsetter å strømme inn asylsøkere. Dette kommer til å påvirke resten av Skandinavia også, merk mine ord, avslutter Janouch.