Justisminister Sylvi Listhaug ankommer Holmliahallen til folkemøtet tirsdag kveld. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

På TV2 nyhetene kommer det fram at det i den siste tiden har vært flere skyteepisoder på Holmlia. Månedene november og desember har politiet pågrepet 31 personer, og i den samme sendingen sier programlederen at flere av de som forsøkes rekruttert er yngre. Her ville det vært naturlig med kritisk blikk der foreldre ble nevnt som de ansvarlige for barnas oppdragelse, men i norsk stil blir det hele fremstilt som storsamfunnets skyld og de virkelige problemene blir feid under teppet.

«Hun statsråden som står der og snakker om mennesker som undermennesker, som lavere kaster som gjør at jeg og familien min føler seg utrygg,» sa den unge læreren Daniel Brekke Andersen. Her klarte han å samle tre klassikere, nemlig ansvarsfraskrivelse, stakkarsliggjøring og selvsagt, angrep på Sylvi Listhaug som en klar oppskrift på den type hyllende applaus som han også mottok.

Læreren ved Holmlia ungdomsskole påstår faktisk at Sylvi er et av de elementene barna frykter, men innser ikke selv at hans hatefulle retorikk og personfokus skader sårbare individer uten andre rollemodeller. Hva slags fordommer overfører han på disse ungene han har ansvar for når han på så forkastelig måte beskylder en statsråd for ubegripelige ting? Som hun heldigvis avviste og avkreftet på stedet.  Å skylde på Sylvi er en klar avsporing som tilslører de virkelige utfordringene.

Det er godt å ha en syndebukk, og spesielt når du har rette publikum til å heie fram dine illusjoner. Her fortsetter han med å si at når du spør barna hvem de er redd for, så er det staten, barnevernet og NAV. Er det sånn det skal være, spør han retorisk, men mellom linjene kan vi lese at det er statsråden som får skylda for dette også. Og godt er det, for da kan jo problemet bli løst med par nye fritidslokaler og enda mer penger til bydelen. Mange innvandrerbarn har forresten et anstrengt forhold til politiet, en kan skylde på rasisme fra politiets side, som jeg ikke klarer å forstå at småbarn opplever det. Eller så kan man gå til sakens kjerne og si at dette er et problem innad i innvandrermiljøene og de må ta oppgjør for å trygge sine barn.

Det at det er skytinger og gjengkriminalitet virker ikke å være i fokus hos den læreren, men det at minoritetssamfunnet har mindre tillit til offentlig etater var viktig å nevne, uten at det selvsagt blir noen andre enn storsamfunnets skyld. Ei heller at det er barn og ungdom som henger på biblioteket fra de kommer fra skolen til det stenger. Dette tyder jo på at disse barna verken har økonomi til aktiviteter eller grensesetting. 70 prosent av somaliske barn og 50 prosent av pakistanske barn lever under fattigdomsgrensen.

Søndre Nordstrand var i 2013 den bydelen med størst minoritetsbefolkning per innbyggertall, det utgjør 50 prosent av befolkningen.  Det skulle man ikke tro når man så de oppmøtte på folkemøtet. Forsamlingen virket overveiende etnisk norsk. Det er for meg stusselig at de som er hardt rammet av skytinger med gjengkriminalitet og utrygghet for sine barn velger å bli hjemme istedenfor å møte opp og protestere. Skyldfordeling og offerrollen kan være lett å ty til, men er problemet forblir den samme uten selvinnsikt og selvkritikk.

Men «fuck Sylvi» for å ta opp utfordringer knyttet til innvandring og ukultur, å bue på henne fikser sikkert de nåværende problemene.  På meg virket det som at innbyggerne mente at deres bydel var bra og at mangfoldet var berikende og hyggelig.  Det er dermed helt uforståelig for meg hvorfor det var samlet en så stor folkemengde der.

Det bør være unødvendig å minne Holmlia på at Sylvi også fikk mye motgang etter Rinkeby besøket. Om de i likhet med flere svenske byer ikke tar tak i sine utfordringer istedenfor å angripe såkalt «retorikk», vil de før eller senere måtte legge seg flate og innse virkeligheten. Imens kan de jo bare holde hender og synge «Vi er medvandrere».