For noen dager siden skrev jeg et innlegg her på Resett om det nye politiske terrenget. I kommentarfeltet var mange opptatt av demokratiet, og mente at løsningen var mer demokrati. Noen mener vi skal stemme mer direkte på partier, og andre mener vi bør få stemme oftere og på flere saker, slik som i Sveits. Men, er demokrati virkelig alltid det saliggjørende og flotte som vi tror det er?
To ulver og en sau stemmer over hva de skal ha til middag. Dette føles nok til dels frustrerende og deprimerende for sauen. Det hjelper neppe om de også stemmer over hva de skal ha til frokost, lunsj og kveldsmat.
I praksis representerer den ene ulven de som er avhengig av gratis penger fra det offentlige. Den andre ulven representerer de som er avhengig av lønn fra det offentlige. Sauen representerer de som skaper noe. Utfall i avstemninger i et slikt demokrati vil ofte være nokså forutsigbare.
Vi har blitt forledet til å tro at vi har demokrati, altså folkestyre, ved at vi får lov til å stemme over hvem som skal bestemme over oss. Det er jo en del av pakka, men jeg tror ikke det var meningen at de skulle bestemme alt. Det er bare «folkestyre», ikke «folketskalbestemmehvemsomskalstyre».
Mer demokrati betyr at folk skal bestemme mer selv. Om folk skal få styre mer selv, må politikerne styre mindre. Vi må altså stemme på mindre politikk, og ikke på mer og mer politikk, slik vi har gjort så ofte vi har hatt muligheten.
Mer og mer politikk betyr mindre og mindre demokrati. Mer og mer sentralisering betyr mindre og mindre demokrati. Etter krigen har vi i praksis ikke hatt noe alternativ. Når alternativene kommer, er de ofte såpass radikale at den inngrodde holdningen i folk, der de gladelig bytter bort litt frihet og demokrati for sikkerhet, skyr dem som pesten.
Så lenge folk stemmer på mer og mer sikkerhet i form av mer og mer offentlig ansvar, vil det betinge mer og mer politikk, noe som vil forårsake at folk i mindre og mindre grad får bestemme over seg selv. Altså mindre og mindre demokrati.