La oss snakke om Sumaya Jirde Ali – og stemmene som håner oss
Alle de hyllede stemmene i samfunnet finner frem til Den Gode Vei. Alle stier i
Hakkebakkeskogen leder dithen hvor man er skjønt enige. Ære være dem som står til
skue og stiller kritiske spørsmål til en populær stemme som Sumaya Jirde Ali. Eller,
er Jirde Ali egentlig en populær stemme? Kan det være at vi, gode nordmenn, er
fornøyde med passiv selvskading?
Kenneth Olsen skriver på Resett om samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali. Det
utløser et skred av kommentarer. Olsen traff en nerve. Hun dekker seg til, men ser
rett på Media-Norge, snakker freidig fra innsiden av bodyhijaben, mener innstendig
at hun er en viktig og riktig stemme for Nye Norge. Hun står støtt i mediene, kan slik
rolig klekke ut provokasjoner, som vil få det norske folk til å hate seg selv enda mer.
Vi må elske Jirde Ali. Vi har alltid elsket Jirde Ali. Vi fortjener ikke lykken.
Nordmenn er heldige som er født i Norge, de kan ikke noe for det. Jirde Ali, spissen
på det somaliske og særdeles aktivt fødende, tunge spydet som er kastet inn i Norge,
var uheldig som ble født i et «shithole country», hun kan ikke noe for det. Det er et
viktig perspektiv, men likevel, det finnes grenser for ytringsfrihet, la oss kalle det
anstendig oppførsel.
Ali virker besatt av å sparke Norge i skrittet. Spytte på Norge. Hvorfor det? Er
Somalia bedre? Flytt tilbake da. Ikke det? Nei, jeg forstår jo det. Gratis
utdannelse. Kjendisstatus. Og spesiell beskyttelse fordi ingen tør å ta i deg.
Hvordan hadde det vært i Somalia? Hadde du møtt mye respekt for frimodige
og ærekrenkende ytringer der, som kvinne?
Jirde Ali virker høy på oppmerksomheten hun har fått. Og siden ingen i det offisielle
Norge kritiserer henne, er hun fredet, som et offer for verdens urettferdighet. Et slags
norsk alibi for alt vi ikke vil tenke på; alt vi ikke vil forsøke å forstå; alt vi ikke vil
være, om vi måtte være noe, om vi måtte stå opp for noe. Nei, da er det bedre med en
norsksomalier som forteller oss hvor forferdelige vi er. En som kutter oss litt i
norgessjelen. Vi fortjener det.
Debattantene Shurika Hansen og Sumaya Jirde Ali er begge norsksomaliere. Den ene
reflektert, modig og klok. Den andre et hatsk PK-smykke med snevert utsyn.
Ali er flyktning, men drar hjem til Somalia på ferie, forventer aksept for det.
Publiserer det, det spres i MSM. Ingenting skjer. Er ikke det et lovbrudd?
Ali refser Erna Solberg, «min statsminister», for å ikke fordømme krigshandlinger i
Somalia. Så skjønner hun at hun er uinformert. Fjerner tweeten. Det får ingen
kommentarer i media. (Hvor er faktisk.no?)
Ali skjeller ut statsråd Listhaug på direkten, sannsynligvis etter å ha øvd lenge på
mitraljøsen hun utbasunerer, og som hun nok har sparret mange runder med
støtteapparatet sitt; hun er tross alt spydspiss for Norges mektigste minoritetsgruppe.
Det er mye penger i det. Mye mer enn de 1.8 millionene HRS, etter omkamper
mellom God vs litt mindre God på Stortinget, tross alt fikk for å drive virkelig
opplysning i 2018.
Jeg kan si rett ut hvorfor Ali ikke tiltaler meg. Det er ikke vakker lesning. Jirde
Ali er en selvopptatt posør for bakstreverske tanker. Hun forstår ikke, eller
ignorer som ungt menneske, de diktatoriske mekanismene i somalisk, islamsk
kultur. I tillegg pakker hun seg inn, for å beskytte sitt (seksuelle) jeg. Akkurat
som om jeg skulle ha vært interessert i en som ikke vil sette seg ned i en normal
samtale, være like tilstede og åpen, om vi hadde møttes i en sosial sammenheng.
Hvordan skulle jeg ha møtt henne? Som en applausmaskin? Hva er det hun vil?
Vil hun kommunisere, eller vil hun bare spy ut meninger som kan stå uimotsagt
i feige Norge?
Jeg tror Jirde Ali vil få norske borgere til å føle skyld, for å være født norske. Jirde
Alis logikk: Hvis du, tilfeldigvis er så heldig at du er født i rike Europa (la oss ikke
snakke om at Europa er den viktigste, og uten sammenligning, beste verdensdelen for
tanker, filosofi, vitenskap og kultur, der Sokrates, Dante, Shakespeare, Newton, Da
Vinci og … nei det får holde) hvis du er født der, så skal du slutte å dyrke den
historien. Ikke les Schiller eller Dostojevskij, ikke synk ned i Europas fascistiske,
forkastelige kulturhistorie. Ikke gråt når du hører Tchaikowsky, Grieg eller Brahms.
Nei, vend blikket mot Islam! Det er enklere.
Mohammed (ufred følger hans navn)
Vend blikket mot verdens beste person: Mohammed (ufred følger hans navn). Hva
sier vestlige politikere i dag? Joda, vi ser ned på «dem», (ikke si det høyt), vi vet at vi
ikke kan forandre «dem», men vi lar «dem», enn så lenge, diktere en ny verden vi
også må leve i, og lære av. Tenk så vakkert det blir den dagen muhammedanerne ser
at vi hadde rett, da de underkaster seg Vesten, frivillig!
Idealmannen Mohammed er, potensielt sett, 1,6 milliarder menneskers ideal. Jeg
skulle gjerne ha visst hvor mange som virkelig mener det. Jeg vet fra ganske mange
tyrkere jeg har snakket med, at litt over halvparten av befolkningen i Tyrkia ikke vil
ha islam. De ønsker et sekularisert samfunn, men de våger ikke si det høyt.
Konsekvensen er tyrkisk fengsel og dit vil du ikke.
Jeg vet òg fra flere offisielle forskningsrapporter at kanskje så mange som 30 % av
de 1,6 milliardene («muslimer») er litt, helt eller i hvert fall ganske positivt innstilt til
sharia. Det er 500 millioner + mennesker som vil ta en tidsmaskin tilbake til 1018,
der sementere lover som ikke engang fungerte i fortiden, for så å returnere til de
godene, som ikke minst, Vesten har gitt dem.
Forskning?
Buhsra Ishaqs «forskingsrapport» som konkluderer med at muslimer i Norge føler
seg norske, ser mer og mer latterlig ut i det perspektivet. Men er det ikke sånn: Vi vet
best i Norge, Bushra har rett! De der tallene fra England og Frankrike; sagt med Jirde
Alis ord: F*ck dem! Ja, Bushra er norsk!
Muhammed var det mest populære navnet på nyfødte babyer i Oslo i 2017. Er det
noen som får frysninger? Muhammedfolket formerer seg hurtigere enn Ola Dunk.
Det takler vi selvsagt med fritidsklubber. De av de 1,6 milliardene som bekjenner seg
til den eneste ene tro, og er hannkjønn, har ifølge den eneste ene bok, lov til å voldta
alle som går alene ut av fritidsklubbene, særlig hvis de ikke er tett omslynget av
mørke, usexy, middelalderklær fra Islamfashion.com., og om de i tillegg ikke er
døtre eller søstre, ja la oss bare kalle dem det de er, haram, det vil si resten av verden,
da har du hodet ditt plassert midt i en solid, pedofil filosofi, en som gir deg rett
til å voldta omtrent fem milliarder mennesker, så det er bare å fortsette. Politiet har ikke ressurser nok. Ta en voldtektsferie til Sverige. Helt ok, det er bare haramkjøtt
uten ære og hijab.
Jeg lengter etter at de som hater det jeg skriver, og det andre skriver om de
samme temaene, at de står opp og skriker noe. Høyt og lenge. At de ikke slutter.
Jeg skal bli med i støyen, til galskapen tar slutt! 2018 er året vi lever i. Våkne
opp intellektuelle! Og i særdeleshet: Kan dere, som er muslimer, men som ikke
er enige i at islam skal styre alt i verden, kan dere stå opp og fordømme det som
ikke er åndelig ved islam?
Nei, jeg vet at dere ikke kan. Dere har bare familie, har aldri lært hva vennskap og et
ekte samfunn er. Hodet er i 1018, men de godene dere ikke fornekter er av 2018.
Hvem er dere? Er dere enig i alt som står i koranen? Og i så fall: Hvorfor? Hvor skal
dere som er følsomme og modige, men som fra fødselen av er stemplet
muhammedanere, men som kanskje ikke er det, hvor skal dere gå?
En revolusjon ville ha skapt et enormt problem for det inderlig gode Norge. Da måtte
de ha tatt verdens største problemer på alvor, da måtte venstresiden ha forholdt seg til
en virkelig verden, ikke en som er beskrevet i avhandlinger ingen leser. Nei, da
måtte de ha begynt å bruke intellektet sitt i den verden vi faktisk lever i. Kanskje kan
de begynne med å selge den arvede eneboligen innerst i Ullevål hageby for å kjøpe
en ti-roms på Oslo øst, der de kan huse noen av verdens immigranter, la rumenerne
sove i garasjen.
Det offisielle Norge vil ikke se ned på dem, muslimene som ikke forkaster islam.
(Noen som husker utrykket personlig kristen?) Det er lettere å se positivt på de som
er stolte av å være en følger av ham (ufred følger hans navn) som ikke kan avbildes
eller stilles spørsmål ved. Men det må være, nesten uforståelig, for de ufrivillige
innpakkede, som ofte ikke har lest drittekstene som preker at de skal pakke seg inn.
Gid Jirde Ali hadde snakket for dem.
Hva er det verste du kan tenke deg? Incest? Mord? Et totalitært regime? Bli
muhammedaner, du òg! «Respekt» er det eneste islam krever/vil ha/ innsmigrer seg
for å få/ og uansett krever/og til slutt bare tar. Om ingen stopper dem.
Doktor Bjørn Nistad gikk i Klassekampen så langt som å si at Resett er fremtiden; at
gammelmedia egentlig bare kan begynne å pakke sammen. Hvor mye han smilte da
han skrev artikkelen, det vites ikke. Men jo større smil …
I dagens Norge er det ikke store forskjellene på Jirde Ali og «våre etniske norske
bloggere». Stor appell = et stengt kommentarfelt = leve i en ideell, ikke-eksisterende
verden = tiltrekke annonsører. Og så kommer rosinen på toppen av den groteske
kransekaka: De kan sette en agenda! Gjør de det? Bruker de samfunnsstemmen sin?
Nei, de bare kopierer det som høres riktig ut. Klikk! Dette er vel kapitalismens
våpenhvile med godhetssosialismen. Det er så godt å bli strøket så verdivart på
ryggen.
De intellektuelle, de såkalt objektive, deduktive, åpne, de som burde ha satt agendaen
i Norge: De er feige. De vet hvor pengene kommer fra. Om de hadde vært ærlige, så
hadde de åpent skrevet at de foraktet Jirde Alis retorikk, men det vil de ikke si høyt.
Noen få sier slikt som det til meg, under fire øyne.
Er Norge et semitotalitært regime? Jeg forbeholder meg retten til å være anonym,
slik Norge er nå. Jeg takker Resett for deres modige stemme. Og jeg gir ekte applaus
til Kenneth Olsen, som satte Jirde Ali i et nødvendig perspektiv.