Her presenteres noen sentrale temperatur-data for november 2017.
Figurene nedenfor er gjengitt etter tillatelse fra professor Ole Humlum, Universitetet på Svalbard (UNIS).
Først skal det gis noen generelle kommentarer til denne presentasjonen.
Dokumentene i climate4you.com benytter de 10 siste år som referanse, dette er fordi den offisielle WMO normale perioden 1961-1990 er påvirket av kuldeperioden 1945-1980. Derved vil sammenligning med denne perioden vise seg som «varmere», mens en meningsfull sammenligning er m.a.o. de ti siste år.
Temperaturmålingene for tidsrommet 1900-d.d. viser varmere og kaldere perioder etter hverandre. Hvis man ønsker en slik oversikt henvises bl.a. til www.climate4you.com, her er det også en bredere og ganske fullstendig oversikt over den vitenskapelige metode for målinger i dette større tidsrommet. Her vises bl.a. grafiske fremstillinger av temperaturutviklingen og CO2-innholdet satt opp mot hverandre – med angivelser av grader av samvariasjon (korrelasjon fra negativ til positiv).
Januar 2018 atmosfæretemperatur sammenlignet med gjennomsnittet for de 10 siste år.
Presentasjonen av temperaturutviklingen er basert på summen av ganske forskjellige metoder; bl.a. overflatemålinger og satellittmålinger, hvor sistnevnte er den mest pålitelige. Det har ikke blitt registrert målbar(!) økning av temperaturen siden 1998, som imidlertid viste en plutselig temperaturstigning, påvirket av en sterk El Niño. Det samme skjedde i 2015-2016, da igjen med en kortvarig temperaturøkning som resultat.
Den generelle utvikling for januar 2018, i forhold til gjennomsnittet av de ti foregående år kan beskrives slik:
Generelt: Den gjennomsnittlige temperaturen var ca 0.04oC varmere (under nøyaktigheten for målingene).
Nordlige halvkule: her igjen markerte regionale forskjeller, sannsynligvis temperatur som gjennomsnittet.
Nærekvator: temperaturen var i snitt under gjennomsnittet, hvilket kan være et tegn på en kommende episode.
Sørlige halvkule: temperaturen var noe under gjennomsnittet.
En sentral leverandør av bakkebaserte temperaturmålinger er av Goddard Institute for Space Studies (GISS), USA. Imidlertid justerer de stadig ned tidligere temperaturer, eksempelvis slik at temperaturøkningen fra 1915 til januar 2000 har økt 0,45 C (rapportert i mai 2008) til 0,69 C (rapportert i februar 2018). Dette representerer ca. 53 % administrative temperaturøkning i denne perioden. Dette bryter med selve gullstandarden innen naturvitenskapelige målinger, idet denne stadige forandringen hverken er skikkelig forklart/begrunnet eller – det essensielle – kan etterprøves av andre.
Forskjellene mellom disse målestedene visualiseres ved de to figurene nedenfor. Satellitt-målingene er de mest pålitelige, mens de bakkebaserte målingene utsettes for forandringer på bakken. Særlig påvirkes målingene av nærhet til befolkningssentra, som har sitt eget mikro-klima. Og for å kompensere fòr få målepunkter interpoleres (tall settes inn mellom to målepunkter) verdier ut fra «skjønn».
Vi er inne i en spennende tid hva angår temperaturutviklingen, særlig ut fra to forhold. Det ene er den manglende samvariasjon (korrelasjon) mellom økning av CO2 i atmosfæren og temperaturen, se også figuren nedenfor. Nå har til og med CERN kommet inn med sin påvisning av denne manglende korrelasjonen. Det skal bli interessant å betrakte hvordan politikere og forskere innen menneskeskapt klimakatstrofe våger å karakterisere denne organisasjonen som uvitenskapelig. Det andre momentet er solens energiutstråling. Selv en liten nedgang i denne har historisk vist seg å ha betydelig effekt på klimaet.
Derfor må spørsmålet stilles – kommer kuldeperioden nå?
Denne figuren viser både viktige temperaturverdier inntil 400 år tilbake og helt forskjellige estimater om fremtiden. Merk den langsiktige temperaturutviklingen og den lange (60-65 år) variasjonen. Skråsikre utsagn basert på få års utvikling gis stor oppmerksomhet, men har liten betydning i det egentlige og langsiktige perspektiv.